|

Scenebildet: minner om Paris og Eifeltårnets arkitektur

Soile Isokoski (t.v.)
|
Gounods Faust premiere på Opera Bastille i Paris, 11. Mai 2001,
var en gledelig opplevelse.
Heldigvis gjenbruker man Max Bignens gamle scenografi og kostymer,
fra den gamle oppsetningen, som jeg så på Opera Garnier i 1975,
og hvis smijerns-liknende hall konstruksjon ved denne premieren
sto i min erindring, som om dette var nyligen. Med denne enorme
vinterhagelignende scenografi-konstruksjonen, hadde man den gang
skapt noe som minnet meg om De gamle hallene og Eifeltårnets arkitektur,
som var effektfullt som bakgrunn for de forskjellige scenene og
som ga en kontinuitet i forestillingen. Dette har man i fullt
mål klart å ta vare på også i dag.
Velklingende Faust
Vi gledet oss over tenoren Marcello Giordani som en meget velklingende Faust, Soile Isokoski tolket vakkert Marguerite. Valentin var Russell Braun og Ferruccio Furlanetto en flott markert Méphistothéles. Siebel ble ungt og idyllisk
tolket av Kristine Jepson. Nicolas Testé sang rollen som Wagner og Martine Mahé tolket nysgjerrigt, ruvende og flott Dame Marthe. Dirigent var Maurizio Benini.
Forestilling nummer 2632
I denne nye produksjonen, hvor premieredagen var den 87 i rekken.
Det er forøvrig forestilling nummer 2632 av Faust på Pariseroperaen. Uroppførelsen var på Théatre Lyrique i Paris
19. Mars 1859. Dette er tydelig en meget populær gjenganger. Heldigvis
så tar ikke operaen dette som en sovepute, tvertom. Denne premiere
understreker at man ønsker at kvalitetsnivået skal holdes på det
allerhøyeste, såvel i valget av solister såvel som i gjennomarbeidingen,
hvor det ikke hørtes ut som om noe hadde vært overlatt til tilfeldighetene.
Dette er også en sikker selger, som går for utsolgte hus. |