|
 |
 |
 |
|
|||
Iona Brown |
|||
|
Gårskveldens konsert var den siste for Iona Brown som leder av Det Norske Kammerorkester. Masse blomster og stor hyllest vanket og Iona Brown holdt en improvisert tale hvor hun takket for de tyve årene hun har ledet orkesteret. 'Musikk er viktig for oss,' sa hun. Så var også settingen for gårskveldens den mest perfekte. Det Norske Solistkor medvirket under framføringen av Händel og Mozarts Kroningsmesse hvor vi også hadde fire sangsolister. Trefoldighetskirken var stapp full og under konsertens første del falt solstrålene inn gjennom de gotiske vinduene og farget de gullforgylte ornamentene. Händels pompøse kroningsmusikk fra 1727 innledet konserten og satte en stemning av jubel og opprømthet. Også Vaughan Williams' Tallis-variasjoner og Mozarts Kroningsmesse klang mer enn godt. Men i det store kirkerommet er det ikke å nekte for at Mozarts g-moll symfoni ble en smule for 'feit'. Vaughan Williams' Fantasi over et tema av Thomas Tallis var nærmest perfekt for en anledning som dette. Med et delt orkester plassert flere steder i kirkerommet og ypperlig spill av solistene Terje Tønnesen, Øystein Birkeland og særlig bratsjisten Lars Anders Tomter er betegnelsen 'vakkert' altfor svak. Under Mozarts kroningsmesse merket vi oss særlig sopranen Tone Elisabeth Braaten. En festfylt konsert med bejublende musikk markerte et verdig punktum for Iona Browns tid med orkesteret. Men hun er ikke ferdig med Oslo, allerede neste sesong vil hun lede flere konserter med Oslo-filharmonien. Det Norske Kammerorkester er et særsyn i vårt musikkliv. Med flere internasjonale priser for sine CD-innspillinger kan vi gjerne si at det er et godt uttrykk for den fremragende kvaliteten på hovedstandens musikkliv, sammensatt av de beste musikerne og solistene som er å finne. Som i går låter det nærmest ekstatisk når kor og solister slutter seg til i den flotte akkustikken i et kirkerom. Et verdig punktum for Iona Brown! |
||
|
Kjell Moe
|
|||
