 |
 |
 |
 |
|
|||
Frank Martin og Beethoven i Smirnoffs hender |
|||
Beethoven i Aulaen |
Juillard-kvartettens Joel Smirnoff hoppet rask inn som erstatning for Christian Teztlaff som måtte melde avbud til kveldens konsert. Det Norske Kammerorkeste presenterte oss for Frank Martin's seks-satsers Polyptyque fra 1973, et verk som spiller på en flerbildetavle av 1300-talls maleren Duccia som gjenspeiler forskjellige situasjoner eller opplevelser fra Jesu lidelseshistorie. Det var et verk som gjorde sterkt inntrykk og som ble fast og ypperlig ledet av Joel Smirnoff. Han gjorde også et sterk inntrykk som solist for orkesteret som var delt inn som et dobbelt strykeorkester på hver side av solisten. Beethovens ciss-moll kvartett fikk en høyreist og staut framføring av musikerne. Dette var noe de fikk vist at de hadde inne og Joel Smirnoff fra sin plass som konsertmester og dirigent ledet ensemblet på en måte som gjorde inntrykk. Grunnet forfallet gikk Haydns fiolinkonsert ut til fordel for Mendelssohns ungdomsverk, den niende kammersymfonien. Overraskende frisk og moden musikk fra en tenåring. Noen ord må vi si om kammermusikkformatet: av og til synes vi at det blir for mye orkesterpreg i stedet for kammerpreg når bemanningen i de tyngre regioner blir for uforholdsmessig stor - til denne konserten tror vi faktisk man kunne godt greie seg med en bass mindre. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
