 |
 |
 |
 |
|
|||
Garbarek og Hiliard Ensemble |
|||
|
|
Settingen var den mest optimale: utenførs tidlig varm ettersommer-kveld hvor skumringen etter hvert gikk over til nattemørke, omgivelser med gamle festningsmurer satte musikernes tidlig-musikk til den rette følelsen. Her blant steinbelagte trapper og fakkelopplyste ganger behøvdes ingen kulisser, omgivelsene på Akershus festning var nær det optimale. Steinveggen bak scenen var lyssatt med sterk dominans av blåfiltrene. Det er ikke hver dag Jan Garbarek opptrer med Hilliard-ensemblet lenger. Deres konsept fra åtte år tilbake - som resulterte i Officium-utgivelsen - resulterte i noe mer enn en sensasjon og den mestselgende CD'en i ECM's historie. Men hvor mye er igjen fra deres magiske samklanger i 1993 i dag? Det er ikke å nekte for at det som trollbandt oss den gangen, ikke har samme kraft lenger. Ideen med å bruke saksofonen som en slags fritt improviserende 'femte' stemme i vokal tidligmusikk fra helt tilbake til 1200-tallet var oppsiktsvekkende og skapte om tidlig-musikken til en større opplevelse. En kunne forsåvidt oppleve det samme i går. Men i mangel av klangen i et kirkerom var det pøst på med finurlige etterklanger servert gjennom høyttalere plassert rundt hele området. Dermed forsvant også noe av den rene klangen fra de fire stemmene i ensemblet og Jan Garbareks saksofoner. Selv om det også var mulighet for å nyte disse 'surround'-effektene slik de bølget rundt fra forskjellige steder. Denne konserten var utvilsomt et av høydepunktene under årets Kammermusikkfestival i Oslo, internasjonalt kanskje den aller største begivenheten. Flere tusener hadde benket seg rundt Karpedammen og mange lå på plenen i den varme sommernatta. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
