|
Risør: en suksess for Leif Ove Andsnes. Foto: Kulturspeilet
Barbara Hendricks: et høydepunkt i særklasse
|
Risør Kammermusikk Fest, som sluttet søndag har også i år blitt
en suksess. Dette var festivalens 11 år, man har fortsatt sin
gode stil med å invitere noe av kremen av unge mer eller mindre
etablerte talenter til Risør, hvor de i inspirerende samspill
med mer veletablerte fremragende musikere internasjonalt, inspirerer
hverandre til kammermusikalsk samspill, iblant i verdensklasse.
Til stor inspirasjon og glede for publikum, samt til kontaktskaping
og musikalsk oppbyggelse for kunstnerne og deres fremtidige musikalske
virke.
I dette er en rikholdig musikkinteressert publikumsgruppe en viktig
medspiller. På konsert etter konsert er det fulle hus i Risør
gamle barokk-kirke, som iblant kunne ha trengt en påbygging
samt et ventilasjonsanlegg - i rådhusets vakre sal samt i Bedehuset,
hvor man spiller gratiskonserter. I tillegg er det på lørdagen
en familiekonsert i Risørhallen, slik at også barna kan få oppleve
musikk av dette slaget på helt nært hold.
Blant høydepunkterne for meg var helt i særklasse Barbara Hendricks i fire konserter, hvor hun med den mest selvfølgelige nærhet
uten store fakter, men med utsøkt mimikk formidlet sanger og romanser
av den aller ypperste sorten. I tillegg gledet hun vårt øye med
utsøkte lange aftenkjoler, en ny kjole til hver konsert ofte i
silkestoffer med matchende utstyr, som hevet det visuelle bilde
på et høyt internasjonalt nivå. I kontrast til det ellers meget
ferielette og svært rotete sommerantrekk for de øvrige solistene.
Jeg begynner å bli så gammel at jeg fortsatt mener at den visuelle
opplevelsen er en viktig del av konsertopplevelsen. Denne visuelle
delen består i å oppleve kunstnerne bli inspirert og spille av
livets lyst, og se deres fremtoning, dette forsterkes positivt
av når de pynter seg for oss, publikum, og for hverandre. Et slikt
verdensnavn som Barbara Hendricks, og som er så tilstedeværende og medvirker på 4 konserter, dette
gir en hvilken som helst festival et ekstra internasjonalt løft.
Hvilket også såes av de meget lange køene etter eventuelle tomme
plasser når konsertene startet, hvor man sjenerøst lot de mange
som ikke fikk plass, oppleve konserten stående som i en makrellstim
i trengsel i våpenhuset. "Makrellen er Risørs fisk".
Den unge klarinettisten Martin Fröst som på kort varsel stilte opp og ofret sin eneste sommerferie-uke,
var en opplevelse, særlig hans medvirken i fremførelsen av Messians
Quattuor pour la fin du temps, ikke minst hans lange solosats. Jeg har aldri opplevet denne
satsen fremført så vakkert, nensomt og virtuost fyrigt. Jeg kommenterte
til Leif Ove Andsnes at Fröst kan godt brukes et annet år, svaret var: "Han kan brukes hvert år".I samme verk briljerte også cellisten Pieter Wispelwey, fiolinisten Christian Tetzlaff og pianisten Thomas Larcher.
Et annet overskuddsverk var J.S.Bachs Dobbelkonsert i d-moll for
to fiolinister, hvor fiolinistene Andrew Manze og Christian Tetzlaff overgikk hverandre i samspillet med Risør Festival Strings, så mye at de var nødt til å gjenta siste satsen, som da ble
til en formidabel kapplek mellom de to solistene. Jubelen ville
ingen ende ta. Dette var Risør Festival på sitt allerfremste.
Vi gleder oss allerede til neste år, hvor perioden er 25.6-30.6-2001
|
