|
Spanish Dance Theatre har gjestet Oslo og Konserthuset med i alt
tre forestillinger av Carmen. Stykket baserer seg på Mérimées novelle om en ung sigøynerkvinne
som igjen dannet grunnlaget for den berømte operaen av Georges
Bizet, etterhvert den totalt mest oppførte operaen. Allerede fra
stumfilmens dager har det vært laget filmer og flamenco-versjoner
av den.
Denne oppsetningen bruker tildels Bizets musikk, dels Sarasates
som baserer sin musikk på sigøynernes syngemåte. Dette blir fremført
av to mannlige og en kvinnelig sanger og akkompagnert av fløyte
og gitarer.
Oppsetningen følger i store trekk fremstillingen fra operaen men
har lagt stor vekt på å uttrykke de ulike hendelsene via dansen.
Men vi får også sang/tale-sekvenser hvor brokker av historien
formidles.
Carmen danses av Gala Vivancos som bruker noe tid på å få formidlet både det erotiske og det
tragiske men gjennom hele forestillingen har hun det dansante
uttrykket inne. Hun er fyrig, sterk og formidler stoffet med en
underliggende desperasjon. Hennes rival danses av Trinidad Artiguez som hun dolker i en kamp. Artiguez mestrer flamencoen til minste detalj, benføringen og reisningen.
En fryd å se!
Javier Palacios danser Don Jose, en rolle som i denne forestillingen er gitt
bred plass og spenner over ulike danseuttrykk fra de rent klassiske
flamenco til mer moderne dans i samdans med Carmen i flere sekvenser,
blant annet kjærlighetsmøtet og den dramatiske fortvilte sluttscenen.
Javier Palacios fyller disse uttrykkene med en sikkerhet og nerve og ikke minst
en utholdenhet som det står respekt av.
Maria Luisa Mateos Diaz var en gjennomgangsfigur og dels forteller som både synger og
danser og her har vi en erfaren kvinne som formidler flamencoens
essens i hele sitt uttrykk med spenst, kraft og lidenskap.
Flere av ensemblet, både menn og kvinner, hadde solopartier som
var ren nytelse å overvære. Det er en fest å oppleve at et reisende
ensemble fremtrer med en så gjennomført forestilling, så fyrig,
farverikt og spenstig. Dette ser jeg gjerne igjen! |