 |
|
|||
| Ja, de penga.... | |||
|
Michael Jacksons bortgang tidligere i høst har blitt en kassasuksess. Det lages biografier, sceneforestillinger og filmer i bøtter og spann, og aldri før har det vært mer stas å proklamere et nært forhold og et musikalsk begjær til popstjernen. London WestEnd skal naturligvis ikke være dårligere og reiser for tiden rundt med en konsertversjon av forestillingen TrillerLIVE som har gått sin seiersgang i London i lang tid. Dessverre er det reservelaget som blir sendt på turne Europa rundt, og forestillingen kan lettest karakteriseres som WestEnd på sitt verste.
Flere av sangerne synger så dårlig at de ville røket ut i første runde i en hvilken som helst talentkonkurranse. Syngedamen, som var svimlende lik La Toya Jackson, var helt tydelig med i forestillingen grunnet likheten til Michaels søster, høy puppeføring og botoxlepper. Synge kunne hun ikke og bevegelsene som skulle forestille dans går fort i glemmeboken. Enkelte lyspunkt var det likevel, men dessverre drukner det i en altfor lang søtsuppe av en forestilling. Akustikken i Konserthuset funker bra, men det brukes så mye rytmeboks og singback at det nesten ikke er nødvendig med mikrofoner. Diksjon har ikke ensemblet trent særlig mye på og lysmannen er tydeligvis ikke helt orientert om hvem som synger til enhver tid. Forestillingen har absolutt et potensial, men da må den fortelle en historie og ikke basere seg på selvfølgeligheter. |
||
| av Jon-Harald Thorsås mail til: KulturspeiletJHT@hotmail.com |
|||
