|
Et par dager tidligere var konserten blitt gitt i Sandefjord og
Fredrikstad. På grunn av den store interessen i Oslo blir det
også ekstrakonsert 1. februar.
Verdi skrev sitt store Requiem i 1869. Dette er et samarbeid mellom flere kor og Universitetets Symfoniorkester og kjente sangere ved Den Norske Opera. Til denne store fremføringen
var det nødvendig å bygge ut scenen i Aulaen og koristene var
plassert i trapper i bakgrunnen.
Verdis Requiem blir ofte fremført. Paven godtok ikke dette verket som et kirkemusikalsk
verk, han mente at det var for mye opera. Vi hører at dette ligger
nært opp til Verdis måte å skrive operamusikk på.
Dette er et kraftfullt verk med passasjer som er rungende. Akustikken
i Aulaen er god og solopartier klang godt, spesielt Stensvolds og Kosmos stemmer. I perioder lød stemmene til Ingjerd Oda Mántor og Ivar Gilhuus noe anstrengt og utførelsen ville blitt bedre om dette var noe
dempet. Kor og orkester var så kraftfullt at det "sprengte" Aulaen.
Musikken hadde kommet bedre til sin rett ved å legge en demper
på korene.
Det var stående applaus for et begeistret publikum i en fullsatt
Aula. |