|
Tekstiler kaller Anne Christensen sine arbeider. Det er beskjedent sagt. De ti draktene hun viser
er mer i retning av skulpturer, de er luftige og til dels spenstige
og vekker assosiasjoner langt utover det vi forbinder med enkle
'tekstiler'.
Særlig er In Mundo som opptar hele den ene salen et fascinerende skue. Det kunne
være en himmelseng - kanskje baronens seng? - eller en konkret
installasjon som fører tankene langt av sted, i utgangspunktet
kanskje ment som et skulpturelt tekstilarbeid.
Flere av draktene har hun utstyrt med vinger. Dette er dette som
skaper luft for tanken, er spennende og får oss bokstavelig talt
til tankemessig å fly vekk fra begrepet 'tekstil'.
I de to andre salene har Yngvar Larsen og Irene Rasmussen monbtert opp fotoprint, enkle modellskulpturer og en såpeboblefontene
in natura. De gir oss refleksjoner i retning av økologi, og særlig
spennende var fotoprinten av pyramiden av oljefat. Den er direkte
og langt fra fantasivekkende. Men så sier den desto mer i sitt
enkle uttrykk. |
