|
Denne mønstringen er del to i et prosjekt hvor museet har som
mål å sette fokus på et utvalg av egne større og mindre arbeider
fra samlingen. Det vises et eller flere arbeider av en rekke utenlandske
og norske samtidskunstnere, tilsammen over seksti arbeider hvor
drøyt ti er nyanskaffelser som ikke er vist tidligere.
Dette er en utstilling hvor det poengteres den museuale siden
ved virksomheten, det å vise verk i en bestemt sammenheng slik
at en kan møte folks ønsker om å kunne oppleve verk som de vet
museet eier men som ofte ikke er tilgjengelige. Spesielt i den
tiden som nå følger med stor turisttilstrømming fra inn- og utland
satses det stort på bredde og mangfold av malerier, fotografier
og enkelte skulpturer og videofilmer.
Utstillingen er delt inn i ni enheter med ulike temaer og er plassert
inn i hver sine rom. Utvalget og sammenstillinger er gjort meget
bevisst nettopp for å vise hva et samtidsmuseum kan være. Spesielt
nå som skillet mellom ulike kunstuttrykk og hva som er kunst i
det hele tatt er utydelig og umulig å trekke.
Åtte personer, blant annet forfattere og mediafolk, har valgt
et arbeid som de har skrevet en tilgjengelig tekst om. Disse er
bl.a. Thomas Hylland-Eriksenz, Finn Skårderud og Jon Fosse.
Når en kommer inn møtes en av et farvebilde av Cindy Sherman i størrelse 222 x 143 som viser Madonna med barnet i moderne versjon med stort påsatt bryst. Et annet nytt verk
er Bruce Neumanns objekt laget av neonrør med tekst Run from Fear, Run from Rear.
Ned trappen møter vi et nytt verk av Donald Judd fra 1972 som viser ti elementer i stål og emalje montert på vegg.
Rachel Whiteread viser et avtrykk av et badekar i gips i naturlig størrelse og
Felix Gonzales-Torres en stor bunke med offset-trykk på papir hvor det er meningen
at man skal forsyne seg med et eksemplar.
I et rom med store kraftfulle malerier er flere velkjente kunstnere
representert, som Per Kirkeby med Efterårsskygger (1987) og Anselm Kiefer med Grab des unbekannten Malers (1983). Martin Klippenberger er representert med et humoristiske og sarkastiske Die Frau ist die gefährlicheste Waffe der Wohnung.
Verker av Bjørn Ransve, Odd Nerdrum og Cindy Sherman - malerier og fotografier - er stilt sammen.
Tre verk av Gerhard Richter, maleri og fotografi, gir gode eksempler på det varierte tema//mlotiv-valget
og uttrykk hos Richter. Spesielt gjensynet med det enorme triptykonet River er en gledelig opplevelse.
To verk av Leon Kossoff, to malerier av Lucian Freud og et av R. B. Kitaj som viser Selfportrait as a woman. Alle viser alle sterke personlige uttrykk og gir gode eksempler
på deres temavalg og malemåte, eksempelvis Lucian Freuds Lying on the rags.
Verk av afrikaneren Titos Mabota viser hordan han ved hjelp av filler, trebiter, gresskar og horn
monterer en skulptur med en sterk appell. Dette stilt sammen med
Chris Ofilis The Saga Continues...the journey to hell (997) i målene 244 x 183, et burlesk frodig fantasifullt verk
i strålende farver i rødt og orange som flammer og glitrer, bygget
opp av blant annet små prikker/paljetter samt Bjørn Ransves Indianer, karakteristisk og spektakulært utformet.
En videofilm, Rocky, av Paul McCarthy på 22 minutter, er en nyanskaffelse og viser en mann med boksehansker
som vekselvis masturberer og bokser seg i hodet og på kroppen.
Rått!
Blant de mange fotografene finner vi verk av Anna Gaskell som viser unge jenter i urovekkende flertydige situasjoner, Vibeke Tandberg viser to verk - Living together I og IX, Tom Sandbergs himmelfotografier og Charles Rays talende Plank Piece I. Ray viser også skulpturen Male Mannequin (1990), en glatt naken utstillingsdukke påmontert genitalier.
Matthew Barney har en serie på fire fotografier kalt Cremaster 2, Desert som viser et ironisk blikk på oppstilte rytterbilder, som ridende
politi.
Kiefer-rommet er nå tilgjengelig igjen med hans karakteristiske verk.
Dette er verk som viser et bredt spekter av hva museet besitter
og som spenner over de siste ca. 40 år i samtidskunsten. Interessant
å dykke ned i. |