|
Amerikansk minimalist med et oratorium. Ja, hvorfor ikke? John
Adams store verk El Nino hadde sin urframføring i Paris for knapt et år siden. Teksten
er hentet fra Bibelen, mysteriespill, dikt av latinske diktere og Hildegard von Bingen.
Tilsynelatende er det en miks-maks av tekster og innhold uten
mening. Men musikken er John Adam's egen, skiftende og med tydelige
assosiasjoner til andre sjangre som pop og rock.
Tittelen El Nino er ikke valgt for å gi assosiasjoner i retning av konkrete havstrømmer
og deres innvirkning på været over hele kloden. Snarere skal tilhørerne
assosiere i retning av storm og voldsomt vær, fordi miraklet som ligger under hele teksten skal knyttes til vind og storm.
Vinden blåser unna alt som er i dens vei, og forandrer det. Det
er dette som skjer når mirakelet uinntreffer, når et nytt liv
er kommet til verden.
Ganske enkelt: komposisjonen ble inspirert av fødselen av hans
egen datter Emily i 1984. Mye av teksten er på spansk for John
Adams vil gi disse tekstutdragene av spansktalende diktere den
posisjonen han mener de fortjener for å understreke den betydningen
og innflytelse spansk kultur har hatt og har på dagens Amerika.
For oppførelsen i Paris ble valgt Peter Sellars som instruktør for å gi oratoriet en scenisk-dramatisk form.
Det er veldig musikk John Adams presenterer oss for. Han er en
av vår samtid mest betydningsfulle komponister. Derfor skal ikke
et slikt verk ligge helt upåaktet.
Men vi vil innrømme: det krever sitt av tilhøreren. |