|
Følger man i de europeiske hovedsteder for tiden, for den saks
skyld over hele verden, er det ingen hemmellighet at Simon Rattle lar seg høre overalt med Beethoven og Wiener-filharmonikerne. Fra Berlin til Tokyo via Luzerne og andre steder, gjerne med
pianisten Alfred Brendel på slep som tar for seg noen av klaverkonsertene.
Her er det imidlertid konsertopptak fra Musikverein i Wien i desember
i fjor vi får høre. Og foruten Beethovens femte opptrer fiolinisten
Kyung Wha Chung i Brahms fiolinkonsert.
Alle sjefsdirigenter i Berlin - Simon Rattle skal påtroppe ved sesongstart neste år - har hatt et godt forhold
til Wien og Wiener-filharmonikerne. En kan kanskje helt fra Herbert von Karajans dager si det var omvendt: Berliner-filharmonikerne får besøk av Wiens fremste dirigent....
Det lar seg ikke skjule at kjemien her er god. Dirigent og orkester
finner godt ut av det med hverandre, og resultatet blir en innspilling
av den femte symfonien som vil sette spor etter seg. Og denne
symfonien lider ikke av mangel på tolkninger.
Ikke mindre sterk er fiolinkonserten til Brahms med Kyung Wha Chung.
Kanskje ikke den mest spilte av de store romantiske fiolinkonsertene
og kanskje skinner Brahms' akademiske og formelle form altfor
tydelig gjennom normalt sett, men i denne tolkningen - som ikke
ere 'rormal' - lar vi oss ikke bry for mye med dette.
Her får vi en levende konsert gjengitt med en varm følelse og
sprudlende lyst til å gjøre noe mer ut av Brahms enn det tradisjonelle. |