|
Riktignok deltar Cecilia Bartoli på denne innspillingen og hun gjør praktfulle arier slik vi forventer
å høre fra henne. Men de som kjøper Händels opera bare på grunn
av henne, vil bli gledelig overrasket. Her er det flere som gjør
sine saker mer enn godt. Fra første stund slåes vi av stemmekraften
til de medvirkende. Bemerkelsesverdig er også det ikke helt lille
oppbudet av mannlige og kvinnelige stemmer i grenselandet mellom
alt og tenor.
Særlig må framheves Bernarda Fink som Goffredo, generalen for de kristnes hær. Luba Orgonasova er i likhet med Bartoli en av de som synger med 'moderne' rene stemmer, upåvirket av
den tids bruk av kastrater. Både i rollen som Rinaldo og Eustazia
hadde Händel gjort bruk av kastratstemmer ved urpremieren. Her
ivaretas de av kontratenorene David Daniels og Daniel Taylor.
Rinaldo var Händels første store suksess. Han skrev operaen i 1911 rett
etter at han var kommet til London fra sitt italienske opphold.
Her ble den en umiddelbar suksess og Händels store karriere som
en komponist av operaer og dramatiske oratorier hadde startet.
Handlingen er fra korstogstiden ca 1100 og de kristene styrkers
første erobring av Jerusalem fra muslimene.
Det er en praktfull innspilling. Som lydkulisser er lagt inn fuglesang
og torden - det siste på tradisjonelle teaterrekvisitter, og da
høres det også slik ut!
Det er fra denne operaen det svært kjente musikkstykket Lascia ch'io pianga mia cruda sorte stammer. Her blir arien framført av Cecillia Bartoli.
En fremragedende innspilling av et av Händels største verk. Hva
mer kunne vi ønsket oss? |