Kulturspeilet

Av og til har ny musikk den egenskapen at den rusker skikkelig opp i oss. Vi rykkes ut av det tilvandte og vi opplever musikkens og klangenes univers på en helt ny måte. Lyder og klanger framstår i en sammenheng vi neppe kan kalle akademisk og tilvandt.

Denne nye CD'en med musikk av østerrikeren Thomas Larcher har nettopp denne egenskapen. Det du hører kan ikke settes i noen som helst bås, det er klanger og musikk framført på en slik måte at du settes inn i en stemning som rett og slett føles god.

Det føles litt rart å sette seg ned og skrive om dette. For det er Merkelig og fascinerende - og lar seg knapt beskrive. Fra de sprøk 'hakkene' i Till Fellners preparerte klaver til Kim Kashkashians og Diotima-kvartettens strykeklanger får du rett og slett en opplevelse av noe rart, noe fremmed, noe som på ingen som helst måte gjør deg uvel. Snarere blir du heller oppstemt og i frisk humør av å høre slikt.

Han har begynt å få et internasjonalt navn etterhvert. Leif Ove Andsnes brukte eksempelvis et av hans klaverstykker i sin video-performance Pictures Reframed sist år.

Det er befriende at du av og til slipper å 'forklare' musikk (eller klanger). Med disse tre verkene kan du rett og slett nyte det forfriskende nye som trenger inn i sansene dine.

Larcher vil vi avgjort får høre mer av i tiden framover!