|
Enhver som har hørt det symfoniske diktet Den fortryllete sjø av Anatol Ljadov forbinder dette umiddelbart med russisk romantisk
orkestermusikk på det fremste. Her hører vi Rimskij-Korsakov,
tidlig Stravinskij, Borodin og reminsenser av Mussorgskij.
Nå foreligger en samling av hans orkesterstykker med denne komposisjonen
som det absolutte topp-punkt. For Ljadov var ingen stor komponist
som satte spor etter seg som flere av hans kollegaer med spektakulært
orkestrerte operaer som det fremste uttrykket.
I grunnen er det bare Den fortryllete sjø og Kikimora som har overlevet denne komponisten (1855-1914). Her har vi flere
av hans korte orkesterverk, noen også rene dansescener som titlene
gir beskjed om. Har man først klangene til denne komponisten og
hans mest berømte komposisjon i ørene, har man også godt utbytte
av denne samlingen. For Den fortryllete sjø tar deg umiddelbart med sitt hekseri og fortryllelse, og las
oss si det slik, her er mer musikk av samme typen.
Her står det symfoniske diktet Kikimora nærmest. Også i dette diktet fornemmer vi de Rimski-Korsakov'ske
klanger, som jo selvfølgelig var hans lærer.
En CD-utgivelse med musikk vi alle bærer med oss av flere grunner,
for det var jo fra denne skolen Stravinskij og Prokofiev oppsto.
Og som et apropos kan vi jo nevne at Ljadovs orkesterdikt ble
mye brukt av Diaghilev og hans Ballet Russe i tiden før første verdenskrig. Her er slektskapet til Stravinskijs
fargesprakende orkestermusikk skrevet for balletter rundt 1910-15
nærmere enn vi aner. |
