|
 |
 |
 |
|
|||
Martinu og Kabalevsky |
|||
|
En CD med et par klare fortrinn: et er Rossini-variasjonene, et lett, lystig og gledelig verk som stemmer en til godt humør. Et annet er de melankolske og tonene og burleske overgangene i cello-sonaten til den sovjetiske komponisten Kabalevsky som er så å si ukjent her hjemme. Han levde bokstavelig talt i skyggen av de tre store, Prokofiev, Sjostakovitsj og Katsjaturian, i sin tid. Men han har likevel etterlatt seg ting som er verdt å få med seg. Som denne cellosonaten. Øystein Birkeland får virkelig vist sin teknikk et par steder. Ellers er det Rossini som tar kaka på denne CD'en. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
