 |
 |
 |
 |
|
|||
Pletnev og Rachmaninov |
|||
|
Innspillinger med Pletnev omtalt i Kulturspeilet: |
Hva som slår en ved denne symfonien er den lyriske tonen. Mikhail Pletnev hever her taktstokken for Rachmaninovs korsymfoni og han gjør det på en usentimental måte. Her er ingen søtladen og uttværet Rachmaninov, ingen 'amerikansk' tolkning for å si det slik. Dette er den symfoniske Rachmaninov hvor musikken taler for seg og gjennomføringen er klar, saklig og talende. Man kan gjerne også si, lett, men dette kan misforstås. For Mikhail Pletnev og de fremragende solistene holder den lyriske tonen hele veien igjennom. Det er en sympatisk tolkning som vinner svært mye jo mer man hører den. Rachmaninov nådde sannsynligvis ikke høyere enn han gjorde i denne korsymfonien. Den er komponert i Paris i 1913 og har den amerikanske poeten Edgar Allan Poe oversatt til russisk som tekstgrunnlag. Klokker og de stemninger disse skaper er symfoniens - eller kantaten som han selv ville kalle den - grunnlag. Tanejev er en russisk komponist som hørte med til kretsen rundt Tsjaikovskij i den betydning at han ikke ønsket å tilhøre den nasjonalistiske sirkelen rundt Rimskij-Korsakov. Hans tonespråk er kosmopollitisk. Han var tilknyttet Moskva-konservatoriet siden 1878 og øvet på denne måten en stor innflytelse over russisk musikkliv. Rachmaninov var en av hans elever. Hans kantate Johannes av Damascus står på langt nær opp til Rachmaninovs verk. Det er interessant å høre musikk fra en av Russland mindre kjente komponister men vi kan ærlig talt ikke befri oss fra følelsen at dette er fyllstoff. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
