Martha Argerich: Live from Concertgebouw 1978/1979 Schumann: Fantasistücke, Ravel: Sonatine, Gaspard de la nuit EMI Classics 5 57101 2 (2001) (omtale lagt ut på nettet 7.2.2001) av Kjell Moe Martha Argerich Innspillinger med Martha Argerich omtalt i Kulturspeilet: - Mozart: Klaverkonsert C-dur KV 593, Beethoven: Klaverkonsert nr. 1 - Beethoven, Cesar Franck (Itzhak Perlman/Sarastoga) - Prokofiev, Bartok, Liszt (Sarastoga 1988) - Argerich/Kremer/Maisky: Trio'er av Sjostakovitsj og Tsjaikovskij (Tokyo) - Chopin: h-moll sonaten, Mazurkas (1965-opptakene) - Chopin: Preludiene - Prokofiev: Klaverkonsert nr. 1 og 3, Bartok: Klaverkonsert nr. 3 - Great Pianists of the Century: Martha Argerich I - Great Pianists of the Century: Martha Argerich II Det som slår en når en hører disse opptakene med Martha Argerich er den voldsomme kraften og innlevelsen hos henne. Hun spiller ikke av plikt, men av følelse. Her er det ingen ni til fire-pianist vi hører. Ubesværet spiller hun seg gjennom Schumanns Fantasistücke, Ravels sonatine gir hun liv og hans store verk Gaspard de la nuit framstår nesten diablosk. Det er hennes tekniske brillians som inponerer, gjennom den gir hun også verkene en indre styrke. Det er særlig hos Ravel at vi merker det helt ekstraordinære ved henne som pianist. Her stiger Ravels visjoner fram på en måte som tar skikkelig nakketak på en. Men også i den tilsynelatende spinkle sonatinen fornemmer vi et spill som gir dimensjoner. Martha Argerich gjorde disse konsertene i Concertgebouw 1978-79 etter at hun hadde etablert seg og fått et navn som en utøver av 'vulkanske' dimensjoner. Samtidig gjorde hun også studieopptak av de samme verkene. Hun ble sterkt prisbelønnet disse årene og markerte seg som en utøver man ikke kom utenom. Ravels Gaspard de la nuit er tre tonedikt for klaver som han skrev etter inntrykk av Aloysius Bertrands Fantasies a la manière de Rembrandt et de Callot: Ondine, Le gibert og Scaerbo. Her er Ravel mystisk og søkende samtidig som han bruker klaveret til å gi uttrykk for nesten overveldende visjoner og ideer, noe som kler Martha Argerichs spillestil og lynne godt. Ravels korte sonatine gir hun et liv og innhold som vi knapt har hørt før. Schumanns Fantasistücke er mye framført. Det ekstraordinære ved Martha Argerich er hennes evne til å løfte fram musikken og gjennom sin tekniske brillians gi den liv og innhold. Ikke noe ekstraordinært til å begynne med, men så hugger hun i så nakkehårene reiser seg. Noe preget av tiden er disse opptakene ikke. Publikums medvirkning gjør CD'en levende og en føler som en sitter i Concertgebouw i Amsterdam. En ypperlig CD med en av verdens fremste pianister akkurat nå.   Kjell Moe