|
Rossini som komponist til annet enn sprudlende opera er lite kjent.
Riktignok er hans Stabat mater og Petite messe solennelle fra senere år mye framført, men at han også sto som opphavsmann
til en lang rekke kantater skrevet for forskjellige anledninger,
er lite kjent.
Disse to kantatene stammer fra 1815 og 1808. Det er musikk som
er gledelig, frisk og om enn kanskje ikke så sprudlende som hans
mest kjente operaer så inneholder de nok av musikalske partier
som gleder og forfrisker.
Særlig når innspillingen av den ene av dem er med en Cecilia Bartoli som får rik anledning til å briljere med sin sangkunst. Riktignok
ikke for å stille de andre medvirkende i skyggen, men i tilstrekkelig
grad til å gi oss en herlig opplevelse.
Musikken er Rossini tvers gjennom, og kanskje litt mer seriøs
enn hans operaer. Disse hører vi også gjenklang av: han siterer
seg selv som i en arie fra Barberen i Sevilla.
Gledelig og rik musikk som gir oss mange gleder. Rossini er mer
enn en operakomponist av det gøyale slaget! |