|
Dette er den fjerde CD'en som kommer i
serien med Anton Rubinsteins (1829-94) symfonier. Hvorfor ikke bli
bedre kjent med hans musikk? Mannen ble åpenbart uglesett av
sin tid, spesielt av de russiske nasjonalistene hvor
Rimskij-Korsakovs retning hadde avgjørende betydning for all
senere musikk, også på verdensbasis. Det er likesom blitt
sittende ved denne mest kosmopolitiske russiske komponisten av alle
at han skrev musikk i den svulstige europeiske romantiske ånden
og at hans komposisjoner ikke eier originalitet og spenst.
Til en viss grad er det
tydelig hvis man sammenlikner med han med den andre store
kosmopollitiske russiske komponisten, Tsjaikovskij. Det er likesom
blitt hengende ved ham at han skrev altfor mye musikk,
''han har skrevet nok for begge av oss', som han bror
Nikolay, stifteren av konservatoriet i Moskva en gang sa med bitende
understatement.
Men i denne fjerde
symfonien er det en prestosats som fullstendig tar knekken på
slike vrangforestillinger. Spenstig, rytmisk og dansant
framstår den som noe helt annet enn svulstig musikk. Riktig
spennende er det.
Men i andre deler
av symfonien hører vi også det som gir kritikerne rett.
Her er det musikk nok for oss begge. Det er en symfoni som
varer godt over en time, men som godt kunne ha tålt noen
innstramminger her og der.
Det er
presto-satsen som gjør at dette er en innspilling man utmerket
godt bør bli kjent med.
|
