|
 |
 |
 |
|
|||
Geirr Tveitt, vol I |
|||
|
Geirr Tveitt i Kulturspeilet: - Hundrad hardingtonar orkesteruite nr. 1 og 2 (Stavanger Symfoniorkester)
|
Så er det endelig i gang. Geirr Tveitt (1908-1981) er i ferd med å bli masselansert gjenom verdens største CD-selskap Naxos. Fra før har Stavanger Symfoniorkester startet sin Geirr Tveitt-serie med utgivelser på svenske BIS, og vi kan allerede notere oss for en oppsiktsvekkende utgivelse av den andre suiten fra Hundrad hardingtonar frao Hardanger, for første gang på CD. Mer er i vente. For Stavanger Symfoniorkester spilte utdrag fra den femte suiten og konserten for to klaver og orkester, Variatoner yver ei folkevisa frao Hardanger nylig på konserter i Stavanger og Oslo. Nå har også Naxos kastet seg inn i bildet. Støttet av Norsk Kulturråd tar man sats og har intensjoner om å gi oss Geirr Tveitt i sin fulle bredde. Først ute er de med den type av Geirr Tveitts musikk som tåler en internasjonal storlansering. Serien startet med to av klaverkonsertene, nr. 1 fra 1928 og nr. 5 fra 1954. Den første klaverkonserten skrev Geirr Tveitt i 1928 under sin studietid i Leipzig. Norske tonearter er gjennomgående, vi hører halling og gangar forfriskende rytmisk. Men her er det også direkte påvirkning av musikk med mer kontinentale strømninger i seg. Bartok er det nærmeste som slår oss. Det er friskt og rått og den unge komponiststudenten lar seg ikke knuge av konvensjonell tankegang og akademiske hemninger. Han lar klaveret stå i forgrunnene hele veien, lar det synge ut og på den måten kommer hans spesielle musikalske språk tydelig fram. Noen vil kalle dette 'norsk', andre vil si det er 'hardingmusikk'. La oss heller si det er en særmerket norsk komponist som med bakgrunn i hjembygdas toner har formet et musikkspråk som er hans eget - og som er svært originalt. Her er det intet tillært norsk, ingen 'kumøkk' for å sitere Grieg. Bare Tveitt tvers igjennom, friskt og befriende mangel på svulstighet. Han er såpass original at han lar konserten avslutte med melankolske, rolige toner. I den femte konserten møter vi den modne komponisten. Den ble urframført på Théâtre des Champs-Elysees i Paris i 1954. Her leker han seg med stemninger, rytmikk og orkesterklanger. Annensatsen bærer den prosaiske undertittelen Sangen av kubjeller i de blå fjellene (Danse aux campanules bleues). Sistesatsen har han kalt Halling, noe musikken også bærer preg av. Ikke uten grunn er denne konserten blitt karakterisert for sin russiske innflytelse, for de tydelige dragene av Prokofiev og Rachmaninov man fornemmer. Det er et helstøpt verk og vi undres: hvordan kan det ha seg at slik musikk er blitt liggende så relativt ukjent så lenge? De to klaverkonsertene er i fremragende utførelse. Håvard Gimse er solist med Royal Scottish National Orchestra dirigert av Bjarte Engeseth. Mye av Geirr Tveitts musikk vil sannsynligvis aldri la seg høre. Fire femtedeler av hans veldige produksjon gikk tapt ved gårdsbrannen i 1970. Noe lar seg rekonstruere og ballettmusikken til Baldurs draumar er allerede i lykkelige hender til Stavanger Symfoniorkester. Serien til Naxos har fått en start som det riktig slår gnister av. Det skal bli spennde å følge fortsettelsen! |
||
|
Kjell Moe
|
|||
