| Vivaldi slik du aldri hører eller har hørt ham, dette kan stå som karakteristikk av denne dobbelt-CD'en. For her er ikke friske barokke konserter ellers halsbrekkende stemmeløp a la Bartoli. Dette er serenatas, musikk framført til fest og glans under åpen himmel, men i en høytidelig form.
Den røde
presten skrev disse to musikkstykkene på 1720-tallet. De
tilhører den typen musikk du ikke forbinder med denne
komponisten. Ikke er de heller originale, men heller ikke
'bruksmusikk'. Snarere kan de ligge opp mot den klassisk formaliserte
kirkemusikken vi kom til å høre fra samtidige Bach og
Händel. Det forklarer kanskje noe av disse musikkstykkenes lite
utbredelse i dag. For Vivaldi har ikke samme gigantiske dimensjoner
som de to øvrige på dette området.
For skal du
høre Vivaldi er ikke dette førstevalget, for å si
det slik. Men er du glad i barokkmusikk, er ikke dette noe
dårlig valg.
For det er en
særlig grunn ekstra til å velge disse innspillingene, den
norske mezzo-sopranen Tuva Semmingsen opptrer på den
siste. Riktignok blir forskjellen mellom henne og alt'en Hilary
Summers lovlig liten enkelte ganger. Men det skyldes partituret
hvor Vivaldi helt åpenbart har skrevet for to mannlige
kastrater.
Her er hun myk i
stemmen, langt inn til grensen mot det senere romantiske. Det
stålet man forbinder med Händels oratorier er altså
ikke det en møter. Men det er likefullt sympatisk å
møte en norsk sopran i en såpass framtredende
innspilling.
|
