 |
 |
 |
 |
|
|||
Tre og to saman |
|||
|
|
Det Norske Teatret fortsetter med denne forestillingen sitt prosjekt med å presentere samarbeid med dansere og skuespillere ved teateret. Forestillingen inneholder tre deler, to dansepartier og et kort dramatisk verk. Alle de tre verkene er basert på Fosses tekster. Forestillingen starter med Lener seg i koreografi av Sølvi Edvardsen med danserne Crister Tornell og Nina-Lill Svendsen. Balletten finner sted til en musikkcollage av Arne Nordheim og flere. Musikken er i hovedsak elektronisk og er lite variert, den blir fort monotom og enerhverende. Lydnivået er til tider meget generende. Uttrykket hos danserne er så sterkt at det burde være unødvendig å drukne dem i lyd. Scenen er lagt i mørke bortsett fra lyskjegle på Tornell i en stor sort skinnlenestol. Bevegelseskombinasjonene er i en serie - flytende drivende myke i sakte tempo i stadige variasjoner, nydelig balansert og kontinuerlige nye kombinasjoner. Lenestolen fungerer som en basis ogutgangspunkt for dansen. Dette er eminent utført, og det er en stor opplevelse å se en danser med en slik kroppsbeherskelse, spenst og presisjon i utførelsen. Enkelte partier utføres fritt på gulvet og etterhvert også i samdans med Nina-Lill Svendsen. De har en perfekt balanse i sitt uttrykk, alt utført til minste detalj med en energi, spenst og sikkerhet som er sjelden. Dette er en spennende og uhyre krevende koreografi. Et parti med noe raskere repeterende bevegelser fenger ikke så sterkt. Jon Fosses korte stykke Sov du vesle barnet mitt vises for første gang i Norge. Tre skuespillere - Grete Ryen, Magne Lindholm og Sverre Solberg - iført ballonger på åpen scene - formidler Fosses tekst med lunhet, humor og dypt alvor. De skaper en fin stemning i overenstemmelse med teksten som har et underliggende dypere alvor. En perle av en tekst! Etter en god pause vises en ny danseforestilling kalt Lille speil - scener frå eit samliv i koreografi av Kjersti Alveberg med de samme danserne til musikk av bl.a. Jeff Beck. Her er presentasjonen noe anerledes, vi får høre tekstpartier lest av Jon Fosse som er bakgrunn for de ulike partiene med samdans. Disse er meget varierte og spenner over det humoristisk lystige til dramatisk vondt alvor samt en sluttfase med et forrykende portrett av en selvopptatt selvsentrert machomann i konflikt med sin partner som tar opp kampen. Alveberg viser i dette at hun behersker de ulike uttrykkene og danserne like fullt i sitt dansante perfekte uttrykk. En sjelden opplevelse som jeg unner alle! |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
