| I disse dager feirer St. Petersburg sitt 300-år jubileum. Det er en by som Peter den store i sin tid grunnla for at hans nye rike skulle ha et vindu mot vesten. Derfor ble det heller ikke spart på konfekten når byen skulle anlegges og bygninger reises. Det kan ikke tas for mye i å påstå at byen er bygget av svensker. Over hundre tusen slavearbeidere, krigsfanger hvor de fleste var svensker, bygget byen og de mange kanalene som ble anlagt for at byen skulle bli mest mulig lik Venezia. Men det knytter seg også mange tragedier til dette, mange omkom av sykdom og sult.
I noe over femti år het byen Leningrad, før den etter en 51 - 49 % folkeavstemming i 1991 fikk tilbake sitt gamle navn St. Petersburg. Den ble også igjen hovedstad i Russland.
De største tragediene i byen fant sted under den annen verdenskrig. I ni hundre dager lå tyske og finske tropper rundt byen. Daglige beskytninger gjorde lidelsene nesten ufattelige ved siden av mangel på mat, medisiner og vann. Det er nesten umulig å tenke seg hvilke umenneskelige lidelser befolkningen måtte gjennom. Men byen holdt stand og ble et symbol i kampen mot nazismen. Det mest imponerende var hvordan folk og soldater holdt livsmotet oppe gjennom de daglige strabasene. Sjostakovitsj' "krigs"-symfoni, den åttende, ble eksempelvis skrevet under beleiringen og uroppført av byens symfoniorkester mens granatene bokstavelig talt smalt rundt konsertlokalet.
Det er anslått at 700 000 - 1000 000 fant sin død under denne beleiringen.
Byen spilte hovedrollen i begivenhetene i 1917. I februar ble tsardømmet styrtet etter den nøden og misnøyen som oppsto da Russland hadde kastet seg inn i første verdenskrig. Mensjevikene grep makten, men de hadde lite å stille opp med da bolsjevikene gjennom sine arbeider- og soldatråd (sovjeter) gjorde revolusjonen fullstendig i oktober. Nå ble et nytt styresett innført, nasjonenen skiftet navn og byen ble i noen år hetendes Petrograd.
I dag er byen en høyst blandet foreteelse. Fattigdommen er påtrengende, men nyrikdommen synes mer. Det som imponerer mest er likevel de monumentale delene av den gamle byen. Da bryr man seg mindre om rustne trolley-busser og bokstavelig talt gyngende fortau. For grunnen er likesom Oslo sentrum en myr.
Byen ble fra første stund av Russlands ansikt mot vesten. Den ble en åpen internasjonal by med livlig handel og kulturell utveksling. Under Katarina den store på slutten av 1700-tallet vokste den fram til å bli en av de mest praktfulle byene i verden. Noen av verdens fremste arkitekter var med å utforme den.
Det berømte Vinterpalasset ble bygget på midten av 1700-tallet. Det er et enormt bygg, bare for å gi en bilide av det, det omfatter 1,786 dører, 1,945 vinduer og 1,057 rom. Med andre ord, ikke noe OBOS.
I dag er palasset et museum som rommer det berømte Eremitasjen, en av verdens aller fremste samlinger av kunst. Kunstsamlingene hører sammen med det gamle palasset, de var en viktig del av det den prakt og luksus den keiserlige familien omga seg med. Her kan man vandre i timesvis, faktisk dagesvis, gjennom de gamle tsarenes private budoirer til rom med samlinger av Matisse og Picasso.
Et besøk i dette palasset blir som et besøk gjennom vår gamle historie og kultur. De aller fleste gjenstandene er hentet til Russland fra utlandet. Vi får dermed vår gamle historie, helt fra det gamle Egypt, lagt fram på en overbevisende måte. Det er grundig og imponerende. I trappeløp og ganger, overalt finner man antikviteter, gamle manus, tegninger, trykk, mynter, smykker, skulpturer og malerier.
Det var i 1764 at Katharina den store kjøpte kunst som kom til å danne grunnlaget for denne samlingen. Palasset spilte en dramatisk rolle i begivenhetene i 1917 da rødegardister trengte inn i det. Under beleiringen under annen verdenskrig ble de mest verdifulle gjenstandene flyttet til Ural.
Men dette er bare et av tsarenes gamle palasser i byen. Også de mange kirkene er monumentale bygninger. Peter Paul-katedralen er tsarenes gravkirke. Hovedgata Nevskij Prospekt er 25 meter bred og fire kilometer lang.
Havnen er den største i Russland og holdes isfri om vinteren med isbrytere. Den har også sjøforbindelse med innlandet ved hjelp av de store kanalene til Hvitsjøen og Volga-Østersjøkanalen. En kan seile rett opp til Moskva.
Kulturlivet har alltid preget byen. Det har et fremragende symfoniorkester, St. Petersburg-filharmonikerne, og i dag et av verdens fremste opera- og ballettensembler, Kirov-ensemblet i Mariinskij-teatret, som ved siden av å gi forestillinger i hjembyen ofte er på gjestespill og turneer verden rundt.
Dette teateret vil stå i fokus under jubileumsfeiringen. De siste årene har dets leder Valery Gergiev stått i spissen for den årlige Hvite Netter-festival på denne årstiden. Denne festivalen blir i år utvidet på grunn av jubileumsfeiringen.
Wiener-filharmonikerne er et av de orkestrene som vil besøke festivalen, det samme vil symfoniorkestre fra Sverige, Danmark og Finland. Prokofiev og Berlioz er to komponister som i år jubilerer og verker av dem vil prege programmet. Den store operaen til Prokofiev, Krig og Fred vil eksempelvis oppføres. Orkesteret ved Metropolitan-operaen i New York hedrer byen ved å komme på beøk og gi konserter. Russiske ballettverk vil dominere og Wagners mektige Nibelungen-ring vil bli oppført.
|
