 |
 |
 |
 |
|
|||
Kunstig intelligens |
|||
|
|
De som kjenner filmene til Stanley Kubrick og Steven Spielberg har kanskje fått med seg at Kubrick døde under dette prosjektet og Steven Spielberg som hadde vært en diskusjonspartner og venn overtok og fullførte filmen. Dette var en ide Kubrick hadde arbeidet med i fler tiår men mente at Steven Spielberg hadde et godt grep om stoffet og var forøyd med at han skulle overta. Vi er et stykke inn i fremtiden hvor ulike roboter dekker et variert sett av oppgaver og behov for folk. Men problemet er fortsatt at de ikke har evnen til å engasjere seg følelsesmessig og det arbeides det intenst med å oppnå. I laboratoriet ledet av vitenskapsmannen spilt av William Hurt bygges så guttungen David - Halery Joel Osment - opp som er den første i sitt slag og som kan vise kjærlighet til sine 'foreldre'. Hele historien er bygget opp rundt dette,. David blir plassert i en familie hvor deres eneste sønn liger i koma etter en ukykke og moren er på kanten av et nervøst sammenbrudd på grunn av sin sorg. Mannen som også er vitenskapsmann håper at David kan bidra til å gi et innhold i hennes tilværelse som hun opplever helt tom. De utvikler et godt forhold. Han blir veldig glad i henne og ønsker intenst at hun skal føle det samme for ham. Så våkner sønnen av koma og et problematisk forhold utvikler seg. Robot-David blir betraktet som en fare og blir besluttet sendt tilbake til fabrikken for destruksjon. Dette klarer ikke moren og han blir en av de mange 'fredløse' robotene. Nå skifter filmen og vi presenteres for et skrekkscenario med groteske forfølgelsesscener og ødeleggelser i et billed- og lydspråk som er kvalmende, ufyselig og uhyre spekulativ. Pinocchios historie er en referanseramme i hele filmen og viser paraleller til eventyret. David lærte at feen gjorde Pinocchio til en levende gutt. Han ønsker å finne henne for at hun skal gjøre det samme for han slik at han kan dra tilbake til sin 'mor' og bli elsket. Dette er en film på to og en halv time. Det blir for lenge. Historien er ikke sterk nok til det. Det blir kjedelige longører og en nærmest misbrukende fokusering på denne kjempende guttungens endeløse strabaser. Det er klart at her får man vist endel tekniske finesser og oppfinnsomhet og det blir fort anmasende gjentakelser og man nekter seg ingen mulighet for å utnytte det sentimale til det siste. Et forvokst prosjekt. Robot- og menneskeskildringene er gode og fungerer. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
