 |
 |
 |
 |
|
|||
Den eneste |
|||
|
|
Den eneste var Spanias kandidat til Oscar-prisen i 2001. Den har nå gått i over et år og fått stor oppmerksomhet i hjemlandet. Filmen fikk Sølvbjørnen for beste fotografi under Berlin-festivalen i år. Filmen er i sort-hvitt og dette blir veldig riktig i å beskrive Spania i 1946 under diktatoren Franco. Hovedpersonen Julia - Lydia Bosch - er i dyp sorg etter at hennes kjæreste, en ung maler, er arrestert og død i Francos fengsel på grunn av sitt motstandsarbeid. Hun opplever sitt liv som totalt likegyldig og i korte scener med familien med en snill og omsorgsfull far og en dominerende og selvsentrert mor får vi glimt av hennes bakgrunn som datter i en velstående familie. Det er senhøstes og hun velger å dra til familiens landsted som ligger ved kysten hvor hun tilbrakte sommerene som barn. Hun vegeterer i sin sorg, lytter til klassisk musikk, går turer, men etterhvert blir hun venn med husholderfamilien og blir kamerat med sønnen. Hun har bakgrunn fra teaterarbeid og blir forespurt om hun vil sette opp et julespill i landsbyens kirke. Gjennom dette arbeidet erfarer hun nye kontakter som sakte åpner for et nytt syn på livet. Dette er en film som på en stillferdig og gripende måte formidler menneskers sterke følelser på forskjellige plan. Det er gjort på en finstent og innlevelsesrik måte som tar tak i en og berører. Spillet er over hele registeret gjennomført godt og med rolig energi. Musikken er blant annet høydepunkter innen operalitteratur og annen klassisk musikk, noe som er illustrerende til temaene. Det er befriende og gledelig å oppleve en film som tar filmmediet på alvor og ikke spekulerer i groteske voldsscener og utvendig problematikk. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
