|
Nå presenteres to filmer i regi av Michael Haneke. I tillegg til denne Pianolærerinnen.
Filmen åpner med en scene hvor et døvt barn illustrerer et ord,
en følelse, en situasjon, og de andre barna i gruppen gjetter
i spennet angst - isolasjon.
Og det er deler av dette temaet filmen tar for seg. Vi blir via
en episode introdusert til fire miljøer: afrikanske innvandrere
i Paris, ulovlige innvandrere fra Kosovo/Jugoslavia, fransk gårdsdrift
og den bærende hovedpersonen spilt av Juliette Binochet som framstiller en skuespiller i filmen, som arbeider både med
film og teater. Hun lever sammen med en fotograf som dokumenterer
krigen i Kosovo.
Filmen viser en serie situasjoner fra disse ulike miljøene som
nettopp fokuserer på mangel på frihet, tradisjonenenes bånd, krigens
ødeleggelser og de følelsesmessige kompliserte relasjonene familiemedlemmer
i mellom og mann-kvinne. Vi får glimt fra fest og hverdag i Jugoslavia
samt de nedverdigende forholdene i Paris med tigging og elendighet
og afrikanere som daglig møter rasisme.
Binochets venner hvor konflikten drive gårdsbruk og leve et mer uansvarlig
ungdomsliv, kommer nær på disse høydramatiske situasjonene.
Alle rollene er ypperlig spilt og gir en selfølgelighet i disse
hverdagslige miljøer og situasjoner. Binochet er fremragende i sine ulike rolleuttrykk.
Michael Haneke er en mester i å legge en dyp følelse av å være trengt alene
borte i et hjørne uten valgmuligheter hvor ting bare trykker deg
ned. |