|
|||
| Overraskende skummel | |||
|
Den 14. november 1975 slaktet Ronald DeFeo hele familien sin hjemme, og påstod at stemmer ("Fang dem, drep dem") drev ham til det. Ett år senere flytter det nygifte paret, George og Kathy, inn i det samme huset, sammen med Kathys tre barn. Stor tabbe... Dette er enda en nyinnspilling av en grøsser. Klassikerne Psycho, Dawn of the Dead og Motorsagmassakren er blant "blod og gørr"-filmene som har blitt lagd på nytt, men ingen har kunnet måle seg med originalene. Regissør Andrew Douglas har med nyinnspillingen av Amityville Horror, en stor fordel - den originale Amityville Horror fra 1979 er nemlig ingen gigant innen grøsser-sjangeren. Andrew Douglas unngikk derfor hodepinen av å prøve å toppe et mesterverk. En eksorsist som lar seg skremme av en flokk med fluer, en underlig barnevakt-scene, og naive hovedpersoner som lider av "Poltergeist-syndromet" (Ikke flytter ut, når huset begynner å oppføre seg ondt). Logikk er ikke filmens sterke side, men er heller ikke noe man bør vente seg av en slik film. Alle "triksene" er til stede her: Mystiske skygger i gangene, knirkende gulv, blod som renner fra veggene og "ikke-gå-inn-der!"-øyeblikk. Amityville Horror er underholdende, bra lagd og forsøker stadig å skremme vettet av deg - bare vent til scenen hvor den lille gutten skal på do... Det største plusset med Amityville Horror er de gode skuespillerne. Spesielt Ryan Reynolds: Han befinner seg milevis fra sine vanlige tenårings-komedier (Van Wilder og Pizzagjengen), og er overraskende bra som den omsorgsfulle familiefaren som drives til vanvidd av en mystisk kjeller. Ikke et mesterverk akkurat, men hvem har vel noe imot litt popcorn og en skummel "hjemsøkt hus"-film? |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
