 |
|
|||
| Appelsinpiken | |||
|
En film om undring og evighetens store spenn. Filmen bygger på Jostein Gaarders bok fra noen få år tilbake. Det er avgjort sympatisk at det er nye og ferske fjes å se i de fleste rollene.
Det er ingen enkel lineær rett-fram historie som fortelles. Snarere er det flere historier. På sin 16-års dag får Georg overrakt et brev fra sin far som døde for flere år siden. Meningen var et Georg skulle få dette brevet på denne dagen. I brevet forteller faren om hvordan han i sin tid møtte hun han kaller Appelsinpiken og ble hodestups forelsket. Filmen veksler mellom denne fortellingen og nåtid hvor vi følger den unge Georg til fjells med en stjernekikkert. I dette spennet blir stjernehimmelen et slags symbol for tid og uendelighet, en grunntone av undring over kosmos som allerede slås fast ved overrekkelsen av dette brevet fra en forlengst avdød person. Dette pirrer oss til undring. Vi veksler mellom Sevilla, Oslo og Rondane (som i filmen altfor tydelig er Hardangervidda). I fortellingen fra nåtiden treffer også den unge 16-åringen en ung jente. Men for å være ærlig, denne filmen tok oss ikke helt. Det blir noe villet i fabelen, og det spennende landskapet som undringen skulle legge opp til får vi knapt ta del i. Trass i at Jostein Gaarders navn har trukket til seg stor internasjonal oppmerksomhet til denne filmen er vi redd for at den ikke vil ha samme appell blant det store publikum |
||
| Kjell Moe | |||
