 |
|
|
|||
| Kebabens makt | |||
|
En tvers igjennom herlig og befriende film, forviklinger på plan som ikke blir for intellektuelt kompliserte, tilsatt en god del problematikk om kulturkollisjoner og ikke minst en saftig dose av den evige nabofeiden mellom Hellas og Tyrkia. Her får alle så det smeller på det godslige planet.
Det som er så befriende med filmer som dette - Jalla jalla har allerede feid over kinoene med stor suksess - er den totale hemningsløsheten når det gjelder å drive fleip med seg selv. Det er ikke bare 'urinnvånernes' fordommer som her får gjennomgå, også de tilflyttetes kulturer får seg kraftige smeller av (sikkert) velfortjent selvironi. I dette tilfelle er det en ung tyrker som går med Bruce Lee i magen. Han drømmer om å lage 'den store' Kung Fu-filmen med seg selv i hovedrollen. Derfor blir også denne filmen en herlig raljering med denne sjangeren - oppstilling-len-fram-haka-og-bli-feid-ned - og alle dens utvekster. Han lager en reklamefilm for sin onkel, kebab-sjappas innehaver, og opplever en kultliknende effekt. Men samtidig blir hans tyske venninne gravid og her får hans foreldre - de fremmedkulturelle for sine århundregamle tradisjoner og fordommer - så det riktig smeller. Legg til at også den nærmest uforståelige 'æres'feiden mellom Tyrkia og Hellas legges inn i denne filmen. Også dette er herlig gjort med skikkelige spark til begge parter. Herlig befriende og upretensiøst er filmer som dette. Styrken ved dem er at de lages av innvandrere selv. Derfor blir selvironien og gjøn med egne fordommer en styrke som gjør at du kan nærme deg slike filmer med senkete skuldre og avslappete fordommer uten å skjele for mye til hva som er politisk korrekt. Blott til lyst! Ha det gøy på kino! |
||
| Kjell Moe kulturspeilet@pluto.no |
|||
