 |
|
|
|||
| En visuell og poetisk nytelse | |||
|
Nå er endelig Jean-Pierre Jeunet tilbake med den lekne, eventyr-aktige stilen sin. Helt siden Den Fabelaktige Amelie Fra Montmartre fra 2001, har vi ventet på en ny film fra den spennende regissøren. En Langvarig Forlovelse skuffer ikke. Her finner vi det vi har ventet på: detaljene, kostymene, musikken, de vakre bildene, de gnistrende dialogene, den varme humoren, de flotte fargene, regissørens originale fortellermetode, og ikke minst de varierte og minneverdige karakterene. Nok engang har den sjarmerende og uttrykksfulle Audrey ”Amelie” Tatou hovedrollen, men En Langvarig Forlovelse er langt fra en oppfølger til Den Fabelaktige Amelie Fra Montmartre. Filmen begynner under første verdenskrig. Fem soldater er på vei til krigsretten, når plutselig helvetet bryter løs, og alle dør. Eller gjør de det? Den ene soldatens forlovede, Mathilda (Audrey Tatou), mottar en dag informasjon som får henne til å tro at hennes elskede fortsatt er i live. Mot alle odds, legger hun ut på en dramatisk jakt etter sannheten. Fra utsikten langs den franske kysten, til de gjørmete skyttergravene i en blodig krig. Fra åkrene til en liten, sjarmerende familie, til de travle gatene i Paris. En Langvarig Forlovelse limer deg fast til stolen allerede under fortekstene: et svakt, blinkende lys mot en skyggebelagt bakgrunn. Dette er en uforglemmelig filmopplevelse som er så vakker og detaljrik, at den minner mer om en kjærlighetserklæring enn en storfilm |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
