|
Den nå kjente norsk-irske skuespiller og dramatiker Marie Jones, oppvokst i Belfast, var tidlig opptatt av dramatikk og startet
i 1983 Carabanic Theater Company. Til nå har hun skrevet 25 stykker, noen med braksusess, bl.a.
dette. Det har vakt enorm suksess i London og nå New York - Stones in his Pockets.
Det er Øystein Røger og Kåre Conradi som drar i gang dette på Torshovteatret hvor de til sammen fremstiller
18 karakterer i et filmset i en liten by i Irland hvor de spiller
statister. Begge er iført tradisjonelt irsk antrekk med skyggelue
etc. Karakterene de fremstiller er bl.a. regissør, statister,
kvinnelig hovedrolle, ungdommer samt enkelte av de eldre fra stedet.
Jeg har sjelden sett maken til total beherskelse i kunsten å skifte
fra den ene rollen til den neste bare ved hjelp av å for eksempel
snu skyggeluen, løsne litt osv. på jakken, innta en annen kroppsositur,
endre litt på stemmen osv.
Kårte Conradi spiller bla. den ledende amerikanske hovedrolleinnehaveren Giovanni
og hennes forsøk på å forføre statist Jake Quinn spilt av Øystein Røger på en slik måte at det går utover hans fysiske apparasjon og
virkeliggjør denne for Jake's nesten absurde drømmesituasjon.
Uhyre festlig og tatt på kornet!
Hele forestillingen er spekket av slike karakterstudier hvor det
humoristiske er bærende men så tar en av de unge statistene livet
av seg og dermed er hele situasjon en snudd - fordi alle er i
slekt med ham i dette lille miljøet. Så blir det alvor for disse
bøndene med statistjobb til førti kroner dagen: skal de gå på
jobb eller i begravelse?
Et uløselig dilemma som fører til diskusjoner, krangler og opprør
som belyses gjennom disses rollekarakterenes glimrende spill.
Når teatret er godt er det noe av det beste jeg vet og dette var
en opplevelse fra ende til annen. Hadde jeg hatt skyggeluer hadde
jeg tatt av meg alle sammen!
Det har også en dansescene med "Riverdance" til taktfast klapping og hoing fra publikum, en sekvens de gjentok
når publikum sto og applauderte.
|