 |
 |
 |
 |
|
|||
Farvel til Aulaen? |
|||
|
|
Ønsker Oslo-filharmonien å ta farvel med Universitetets Aula? Vi kan så spørre for dagens konsert var virkelig en tålmodighetsprøve. At det var mange som forutså dette, vitnet også det svake oppmøtet om. Mozarts Gran partita tilhører mesterens serenader og divertimenti, og er dermed den tids underholdningsmusikk skrevet for lange middager og selskaper. Som all Mozarts musikk inneholder det selvfølgelig sine partier, men dette drøytt seksti minutters verket er mer egnet for de lange taffeler framfor konsertsalen. Derfor påkalte det ikke den interesse vi normalt skulle forlange, og det ble en sterk prøvelse for vår tållmodighet mens mars-sola flommet utenfor. Derimot var Manfred Honecks enkle arrangement av Beethovens strykekvartett i c-moll noe av en fulltreffer. Denne kvartetten tålte absolutt det større formatet og den ble drivende god framført av strykerne i Oslo-filharmonien. Hadde bare det andre verket på konserten hatt samme format! Konsertene i Universitetes aula har vært unike på mange måter. De bringer oss i tett kontakt med framføringen og musikken framstår på en langt annen måte enn i Konserthuset. At det til tider kan bli vel mye desibel, for eksempel i Beethoven og Brahms, er så sin sak. Slikt får vi tåle. Konsertene gir også en kjærkommen anledning til å komme nye publikumsgrupper i møte. Ikke for å si noe sårende, men Oslo-filharmoniens publikum er ikke akkurat det yngste. Vi synes det ville være leitt om man forspilte sin sjanse ved å holde konserter med slikt program som i dag! |
||
|
Kjell Moe
|
|||
