|
Beethovens siste store verk oppføres ofte, og på kontinentet er
det en tradisjon å framføre denne symfonien ved store høytider
eksempelvis nyttår. Den kjente An die Freude - Ode til gleden - av Schiller, er en hyllningssats som blant annet den tidlige
arbeiderbevegelse gjorde bruk av.
Rafael Frühbeck de Burgos er nesten blitt en årviss gjest i Norge. Han skal også dirigere
konsertene neste uke med spansk program.
Personlig opplevde jeg at deler av de to første satsene ble noe
tamme da visse partier fikk en noe tilbakeholden utforming med
noe manglende nerve. De mer kraftfulle partiene sto bedre. I tredjesatsen
med sine lange melodiøse linjer ble grepet strammet og musikken
fikk utfolde seg.
Først i sistesatsen fikk vi full opplevelse av spennvidden i dette
verket. Det som virkelig grep var koret, kraftfullt og presist.
Det var mektig med sine 100 sangere på podiet.
Bakerst og øverst på siden der vi satt var det dessverre skiftende
i forhold til hvor godt sangerne nådde frem. Men orkestersatsen
er kraftig og det kan være komplisert å få dette til å balansere.
Berlin-bosatte Turid Karlsen var på besøk i hjemlandet og sang sopranpartiet. Fra Stockholm
kom også allsidige Ketil Hugaas som sang bass. |
