 |
 |
 |
 |
|
|||
Marianne Thorsen |
|||
|
Det ble først og fremst Marianne Thorsens kveld i går. Den London-bosatte fiolinisten fra Trondheim er i ferd med å etablere seg som et av de største norskfødte navnene. Hun er forlengst ute av det stadiet man kunne kalles ung og lovende. For det er man ikke når man allerede i flere år har etablert seg som nærmest fast gjest i Wigmore Hall, er den ene av tre i den etterhvert ikke så lite internasjonalt berømte Leopold String Trio som holder konserter over hele Europa, og nå også i Nash Ensemble. I går viste hun sin sikkerhet i Beethovens fiolinkonsert. Det er et verk som krever sin utøver og hvor det stilles krav til kanskje mer av innlevelse og konsentasjon enn av teknisk bravur. Kanskje derfor mange fiolinister velger å styre unna denne konserten og heller ta de 3-4 populære fra romantikken i stedet? Men Marianne Thorsen fikk vist at hun har det tekniske i god behold og at hun ikke behøver å bekymre seg om å vise publikum sitt mesterskap i bravurspill - det har hun så absolutt inne. Langt mer betyr det at vi er i stand til å lytte til hennes spill der innlevelse og forståelse er det framtredende. Langvarig applaus møtte henne. La det ikke bli lenge til vi møter henne pånytt her hjemme! Oslo-filharmonien holdt sin første konsert etter å ha vendt hjem fra suksessrik turne til Luzerne i Sveits og Riga i Latvia. Konserten åpnet med svenske Sven-David Sandströms første symfoni. Han er de siste årene blitt en av Sveriges mest spilte orkesterkomponister og står på programmet når Manfred Honeck tar med seg Sveriges Radios Symfoniorkester på turne til Europa og USA tidlig neste år - hvor forøvrig Truls Mørk vil være med. Tross sitt tonale musikkspråk og avgjort dramatiske karakter er det ikke å nekte for at symfonien framsto mye som en oppvisning i svært kraftige effekter fra en rikelig bemannet slagverkseksjon. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
