|
Du kan også søke etter teaterstykker, dramatiker, skuespillere
m.m. Søk:
|
   
|
Premiere Oslo Nye Teater 13.3.2003
Kvinnen som giftet seg med en kalkun
Aksel Hennie, Trond Fausa Aurvåg, Siw Anita Andersen
, Helle Haugen, Ivar Nørve
, regi: Hanne Tømta
(Omtale lagt ut på nettet 17.3.2003) |
av Ann-Mari Betzy Arnesen Morelle
|
|
 Aksel Hennie, Alle fotos:Marit-Anna Evanger 
Trond Fausa Aurvåg og Siw Anita Andersen
Helle Haugen, Siw Anita Andersen, Ivar Nørve, Aksel hennie og Trond Fausa Aurvåg
|
Gunilla Boethius har skrevet mye barne og ungdomsdramatikk. Hun sier selv at det å være ung kan være et sant helvete, hvor kroppen har overtaket og du bare er nødt til å henge med, samtidig som reklamen viser vakre bekymringsløse ungdommer som takler livene sine.
Hun velger det absurde og blander dyriske mennesker og menneskelige dyr i stykkene sine.
Hun sier selv at hun blir i godt humør av å se på dyr, og er opptatt av at de lever så tett inn på oss, men alikevel helt adskilt.
Kvinnen som giftet seg med en kalkun er en forestilling som på tross av lattervekkende figurer og situasjoner tar for seg et alvorlig tema, hva gjør en kjærlighetsløs barndom med et menneskes mulighet til å klare livet?
Vi blir tatt med inn i familiens lune rede hvor en overivrig mor nesten kveler sine barn med "omsorg". For å slippe unne har sønnen valgt å bli hare, mens datteren prøver å spise seg vekk fra alle problemer. Far i huset er en skadeskutt person som uler som en elefant når hans grense er nådd. Det er mor som har taktstokken og alt som skjer er på hennes premisser.
Stykket er spekket med humor og vanvidd. Datterens ektemann har vært kalkun, men det er det minste problemet i en familie hvor sønnen Harald har valgt å bli hare og hopper rundt, og rømmer ut i skogen så snart han har en mulighet. Datteren virrer rundt og stiller ubehagelige spørsmål med en vaklende kalkun etter seg som slår med vingene og ønsker kjærlighet.
Det er duket for mange latterhikst. Aksel Hennie som "Harald Hare" og Trond Fausa Aurvåg Alias "Robert Kalkunius" er ustyrtelige, mens Siw Anita Andersen "Joa" er fornøyelig som den trumpete forvirra datteren.
Det er et vellspilt stykke scenekunst, men man bør like absurd teater for å trives i salen. |
Ann-Mari Betzy Arnesen Morelle
kulturspeilet@pluto.no
|
|
|
[Bøker] [Opera] [Konserter] [CD'er] [Utstillinger] [Ballett/dans]
|
|
|
|