 |
|
|||
| Se hva som skjer | |||
 Alle fotos: Evy Andersen
|
Man skal ha god pust om man skal løpe ved siden av Mari Maurstad, og på Centralteatret onsdag kveld gikk det så fort at vi både fikk hold og stive knær underveis, men latterkrampene glimret med sitt fravær. Humring i beste fall gjør at Mari Maurstad har mye å gå på fremover. Mari har vært med i Skal vi danse og etter 75 intense minutter har hun svingt seg altfor mange ganger med sin flotte danser og medspiller Jan Ivar Lund.
Det er tydelig at Mari Maurstad har hatt en glimrende idé. Hun er en initiativrik og vakker kvinne som tåler å stå alene på scenen hvis tekstmaterialet er godt. I showet som skal vises på Centralteatret frem til sommeren er ikke stoffet godt nok bearbeidet. Regissør Runar Borge har ikke strammet hardt nok i tøylene, så mange poenger blir uforløste og tomme. Heldigvis har Mari massevis av sjarm og enkelte nummer sitter også som de skal. Hennes hyllest til teaterlivets biroller er strålende flott, og Mari får vist frem sin musikalitet og timing i sideroller fra Cabaret, West Side Story og Tolvskillingsoperaen. Enkelte nummer er gjenbruk fra tidligere opptredener, for vi kjenner igjen både Yoganummer og ektemannhetsen fra før. Kvalbein får dog oppreisning i en musikalsk hyllest. Fortjent! Det er bare å holde seg fast, for her spilles "Et dukkehjem" i turbofart. Først med inspirasjon fra Cullbergballetten, deretter i en herlig Fosse/Strømgren krysning før dukketeateret overtar. Uforløst er bunadsnummeret og den potensielle perlen om lekkasjer. Mari hadde dratt fordel av mer prøvetid og lengre tid til tekstforberedelser. Dette er et show som vil gå seg til, men på premieren sitter vi igjen med følelsen av Mari holder litt igjen. |
||
| av Jon-Harald Thorsås mail til: KulturspeiletJHT@hotmail.com |
|||
