|
Gard B. Eidsvold og Helle Haugen, foto: Kulturspeilet

Helle Haugen, foto: Kulturspeilet
|
Det er en ustyrtelig morsom forestilling om makt og avmakt i parforhold.
Hvem bestemmer hvor skapet "komoden" skal stå, hvor og når vi
skal gå av toget, hvem vi omgås osv.
Gard B. Eidsvold er den stille forsiktige hovedpersonen, det er han som undrende
og forsagt loser oss i gjennom forestillingen.Han blir bokstavelig
tatt på sengen av kvinnen. Hver kveld når han ønsker å få være
i fred så dukker hun opp. Hun skravler seg inn. Scenografien
her understreker det absurde i situasjonen ved hjelp av en dreiescene
hvor Marianne - Helle Haugen - kommer og går .
Skravlende med epler, med roser og til slutt med seks pappesker
og en gul komode. Hovedpersonen er mildt sagt forbauset, men
godtar dette mer eller "mindre".
Alt går etter Mariannes forgodtbefinnende mens hovedpersonen prøver
å få et ord med i laget, men han snakker enten for lavt, for
forsiktig eller det blir overhørt.
Det utspiller seg et vell av situasjonskomikk fra det lune humrende
til gapskratt. Vi sympatiserer med den overkjørte puslete mannen
som undrer seg på om han i det hele tatt er glad i Marianne.
Hvorfor de har blitt sammen og stadig fortsetter å være sammen,
mens Marianne går ut og inn forholdet til hans store fortvilelse.
Gard. B. Eidsvold spiller den forundrede, forurettede og såre hovedpersonen med
mye varm også overbevisende til stede i sin rolle. Birgitte Victoria Svendsen går elegant ut og inn av av forskjellige roller mens Ingar Helge Gimle bekler flere mannsroller på en dyktig måte. Den utstrakte bruken
av audiovisuell teknikk sammen med valget av musikk , gir forestillingen
spenst.
Det har blitt et meget vellykket stykke arbeid fra bok til teater,
bravo Petter Næss, vi venter med glede på neste forsøk |