 |
|
|
|||
| Skulle det dukke opp flere lik | |||
 Siw Anita Andersen og Johannes Joner Alle fotos:Ole A. Buenget
|
Dette er et stykke teaterkunst som de fleste har et forhold til. Vi husker med glede Aud Schønemann og Arve Opsahl i fra oppsetningen i 1969 og fra filmatiseringen i 1970. Aud Schønemann som Lilly Hansen er uforglemmelig, men var det én som kunne videreføre denne arven så måtte det være Siw Anita Andersen, og det greier hun. Det er et gledelig gjennsyn med Popplewels kriminalkomedie. Han var både komponist og dramatiker og skrev en rekke skuespill på femtitallet. Skulle det dykke opp flere lik så bare ring ble hans største suksess og ble satt opp på en rekke scener verden over. Vi møter et ellevilt stykke med mange usansynlige situasjoner og like mange usansynlige personligheter. Lilly Hansen, vaskekonen i firmaet, finner et lik som hun tror er sin sjef. Liket forflytter seg rundt i lokalet og når førstebetjent Harry Bakker Johannes Joner, kommer så er det forsvunnet. Førstebetjenten er en barndomsvenn/kjæreste av Lilly noe hun hele tiden minner han på til hans store fortvilelse. Drakampen i mellom Lilly Hansen, tidligere frk Olsen, og " Harry" er en opplevelse, og vi skal ikke røpe hvem som tar alle stikkene. I en kriminalkomedie skal det være overspill, men det kan også være med på å overskygge de episodene og figurene man vil framheve. Det kan bli for hysterisk " morsomt". På tross av dette hadde vi noen herlige timer, og det spørs om ikke Siw Anita Andersen er på vei til å ta igjen forspranget til Aud Schønemann. Det er et herlig samspill mellom henne og Johannes Joner som også er en verdig arvtager etter Arve Opsahl. |
||
|
Ann-Mari Betzy Arnesen Morelle kulturspeilet@pluto.no |
|||
