Centenary Collection 1992
Grieg: Haugtussa, Berg: Sieben frühe Lieder, Korngold: Drei Gesänge op. 18, Weill: Three Songs with Piano
Anne Sofie von Otter – mezzo, Bengt Forsberg – klaver Deutsche Grammophon 459 058-2
Deutsche Grammophons serie ‘Centenary Collection’ er en unik dokumentasjon på CD. På seks bokser presenteres det beste av innspillinger fra 1898 til i dag. CD’ene kan også fåes enkeltvis. Kulturspeilet presenterer smakebiter fra serien.
I 1993 skriver vi Grieg-jubileum og vi fikk servert tidenes kanskje beste Haugtussa-versjon. CD’en ble riktignok spilt inn i 1992 men kom i rett tid til jubileet. Den stakk likegjerne avgårde med Grammophone’s pris som Record of the Year.
Nå er ikke denne serien helt autentisk, for vi får ikke hele CD’en som von Otter spilte inn i 1992. De øvrige Grieg-sangene er utelatt. Men hva gjør vel det, for denne Haugtussa-versjonen er så sprudlende, poetisk og melankolsk at det er ikke til å undres at enkelte holder disse sangene for Griegs beste komposisjon. Vi får nøye oss med å si at som referanseinnspilling for Haugtussa har den rådet grunnen i fem år – og vil sikkert stå noen år til. Sangene er fabelaktig utført.
Von Otter synger nynorsk som hun aldri har gjort annet. Hun har en innlevelse og følsomhet i Griegs toneverden (og Garborgs poesi) som er bemerkelsesverdig inntagende.
Vi tilgir så gjerne at de øvrige bidragene på denne CD’en er tatt med for å vise spennvidden i von Otters sangkunst. Hun synger alt fra Händel til Kurt Weill, og nå senest svensk samtidsopera på Kungliga Teatern (Stockholms-operaen). På denne CD’en er det senromantisk og tonal 1900-talls musikk av Alban Berg, Korngold og Kurt Weill hun gir seg i kast med. Korngolds In meine innige Nacht er en liten perle etter vår mening. Morsom er jo også Hitler-parodienSchickelgruber av Kurt Weill med tekst av Howard Dietz. Sangene er ment å gi et lite glimt inn i et tolkningsrom der hun befinner seg i en helst spesiell stilling av sangerinner i øverste divisjon i dag. Legg til Mahlers orkestersanger – og vi har her essensen av den fremragende svenske sangerinnen i dag.
Det er hennes kjølige distanse som gjør at hun står så suverent alene på toppen av mezzo-sopraner i tolkningen av slikt repertoar. Det er sikkert derfor en anerkjennelse til denne siden av hennes styrke at plateselskapet har valgt å ta ut tradisjonell – og velbrukt Grieg! – og i stedet legge inn Alban Berg, Korngold og Kurt Weill.
Selv om det er Haugtussa som tar kaka på denne CD’en.
