Kulturnyheter

Haddy Njies dagbok

Hun er utdannet journalist og kjent som poparttist, programleder og skuespiller. I tillegg er hun gift med Trond Giske, Arbeiderpartiets tidligere nestleder. Hun har skrevet en bok om den belastningen den lille familien deres ble utsatt for i tre måneder i fjor.

Giske, foto: Kulturspeilet

Mye av det gledeligste som har skjedd det siste året er #metoo-kampanjen. Kvinner har endelig fått anledning til å si fra – og bli hørt! – om overgrep og sextrakassering og all den uhumskheten som ligger i kjølvannet av dette.

Haddy Njie: Dagbok 13. desember – 13. februar Gyldendal 2019, 364 s.

Men den har også vært noen mindre bra sider, og det er dette Haddy Njie setter fingeren på i sin bok.

Der hvor menn har makt står kvinner ofte i fare for å bli trakassert. I noen tilfelle kan det dreie seg om at jobbmuligheter og karriere står på spill når kåte menn kan få nei.

Innen Arbeiderpartiet og LO har denne kulturen nærmest sittet som støpt inn i veggene rundt Youngstorget. Da #metoo-bevegelsen raste over Norge i 2017, var det ikke bare i Høyre og Fremskrittspartiet at bastionene falt og tillitsvalgte forsvant ut. Størst skandale ble det i Arbeiderpartiet der nestleder Trond Giske måtte trekke seg. Men var det på grunn av seksuell trakassering?

Njie

Haddy Njie får oss til å tvile.

Selvfølgelig vil hun forsvare sin mann. Alt ennet ville være unaturlig. Men hun peker på at mye av det som skjedde faktisk kunne være en styrt kampanje. Det gamle Arbeiderpartiet hadde reist seg for å bli kvitt denne unge radikaleren, mannen som utvilsomt lå nærmest til å overta i Arbeiderpartiet når det etterhvert ville vise seg at den nye lederen ikke holdt mål.

Det er ikke tvil om at Giske hadde oppført seg som en drittsekk, som en ufordragelig fyr, i offentlig sammenheng, på fester og ikke minst overfor det annet kjønn. Han hadde en selvopptatthet som skrudde av naturlige instinkter for hvordan man skulle oppføre seg og derfor sto åpent til for hogg.

Det kan være mye i det Njie antvder. Vi husker ennå Valla-striden, da det gjaldt å bli kvitt en altfor »radikal» LO-leder. Maktkamp er ikke fremmed i strøket rundt Youngstorget.

Men hva var dette egentlig? Selvfølgelig hadde en god del av varslerne, jenter som hadde blitt utsatt for sex-trakassering, mye rett i det de hevdet. Men det Njie peker på er noe langt annet og langt mer, at dette kunne være politisk styrt med et viktig formål: få ham vekk fra ledende verv. Så sterkt sto dette at til og med i år, lang tid etter, oppsto dette kravet igjen. Giske måtte for all del vekk, holdes unna. Metodene var så grove og falske at landets største avis ble felt og måtte betale dyrt for det. Journalisten som hadde fabrikert saken fikk i realiteten sparken. Men hensikten var oppnådd: Giske var fortsatt ute.

Og Arbeiderpartiet faller fortsatt stort. Nå er det snart ikke lenger landets største parti.

Det er dette som etter min mening er svakheten med hennes bok. Hun legger seg tidlig på en oppfatning om personifisert maktkamp og lar dette styre mye av det som skjer. Derfor blir mye av det verdifulle i det hun trekker fram borte.

Der er blitt pekt på det uretttferdige overfor varslerne at et godt utdannet og medie- erfarent menneske som Njie skriver dette. Urettferdig blir det sagt. Dessuten er hun skuespiller og derom kan det sies mye. Vi velger å holde kjeft på tross av et helt yrkeslivs befatning med yrkesgruppen.

Jo, i utgangspunktet er det nok urettferdig. Men her glemmer vi viktige ting. Vi tar til oss det Njie påpeker om en styrt og tilrettelagt kampanje som bare en Håkon Lie kunne få til. Når mesterregissøren nå er borte er det tydeligvis andre i partiet og fagbevegelsen som har overtatt denne rollen.

Kan så være. Men uansett har Njie, skuespiller eller ikke, påpekt at slike kampanjer kan ramme feil, at det kan være uærlige saker som ligger bak, og at vanlige folk kan rammes hardt.

I storpolitikken er det ofte knall og fall. Det har det vært siden Romas dager, endog før. Men vår tid har tross en Trump hatt en viss evne til å rydde opp i slike ting. Njie’s konklusjon forkludrer ikke dette, at det dreier seg mer eller mindre om maktkamp. Men hvor mye er uhumskheter og sex-trakassering inne i bildet? Det åpner hun ikke noe for. Men det er mye som tyder på at dette som virker som innstøpt i de solide veggene rundt Youngstorget, er vanskelig å komme til livs.

Hennes bok er godt skrevet, lettlest og oversiktlig. Den gir en grei innføring i maktkampens spill og de ofrene den etterlater seg. Men nettopp fordi den er så godt skrevet sniker det seg inn en tanke om kontradiksjon, hun røper aldri i sin skildring tankegangen hva-hvis. Hva hvis det lå noe i det som ble hevdet?

En bok til skrekk og advarsel vil vi si.

Sjekk også

Kjøss meg i ræva

– Kjøss meg i ræva, sa Dag Solstad. Med et kraftuttrykk og en eksplosjon som …

Lyden av Oslo

Dette er en bok som faller i to klart atskilte deler: den ene fra 1919 …