Den Norske Opera & Ballett 19.04.2015 Unsuk Chin: Scener fra Alice i Eventyrland, Gustav Mahler: Symfoni nr. 4, Bergens Filharmoniske Orkester , dir.: Juanjo Mena, Sally Matthews – sopran, Jenni Bank – mezzosopran
Det er nesten utrolig, men likevel et faktum. Bergens Filharmoniske Orkester, også kjent som Harmonien, kan nå se tilbake på hele 250 års spillevirksomhet. Orkesteret så dagens lys i 1765, på den tiden da Joseph Haydn var i ferd med å meisle ut de første symfoniene i musikkhistorien. Dermed er det et av de eldste symfoniorkestrene i verden i dag.
Hva gjør et symfoniorkester med anseelige 250 år på baken? Det setter seg i hvert fall ikke ned i all stillhet og nyter den anselige alderens i aktsommelig ro. Tvert imot, det gyver løs på en jubileumsfeiring som rett og slett er grandios.
Derfor sto et Oslo-besøk for tur denne praktfulle april-søndagen i jubileumssesongen, den første virkelige sommerdagen i 2015. Vi tilgir dem gjerne at de ikke helt var på hugget på denne konserten, framføringen av Mahler savnet sting og humør. Orkesteret har uansett de siste årene gitt oss så mange gleder at vi godt tåler en litt mer sedat Mahler – for en gangs skyld.
Men litt av sin friskhet fikk det vist i utdragene fra koreanske Unsuk Chins opera Alice i Eventyrland, en utrolig populær historie og en forsmak på de usannsynlige eventyr- og fantasiopplevelsene som kom med 1960-tallets viltre eskapader og visjoner.
Unsuk Chin er en samtidskomponist og påvirkningen fra hennes læremester Ligeti er tydelig. Ligeti var jo komponisten bak den sfæriske musikken til 2001 – en romodyssee, foruten at han også hadde laget operaen Le Grand Macabre som ble spilt her på operaen for et par sesonger siden og som ble en av Bjørvika-operaens virkelig store suksesser i sin nå syv-årige historie.
Unsuk Chins musikk har et stort spenn med samme type virkemidler som vi umiddelbart assosierer med Ligeti-operaen. På kveldens konsert var det to solister, sopranen Sally Matthews og mezzo’en Jenni Bank. De var levende med i framføringen og var våkne med mimikk og deltakelse.
Ytre sett klaffet det helt opplagt med å framføre Mahlers lyseste og mest optimistiske symfoni. Sommeren hadde virkelig slått til denne søndagen med prakfull sol og høye temperaturer og ingen ting føltes riktigere enn å framføre denne symfonien som oppsto i kjølvannet av, eller kanskje som et overskudd av den gigantiske tredjesymfonien, selve vårsymfonien.
Men her syntes vi orkesteret faktisk virket litt tafatt. Var det de 250 årene som tynget eller var de rett og slett reiseslitne? Tross praktfull orkestermusikk var det ikke før i sistesatsen, den med barnets uskyldige undring over livet i de himmelske enger, at det virkelig tok tak i oss. Og her var det Sally Matthews som med en utrolig innlevelse ga en levende og frisk framføring av diktet som opprinnelig stammer fra folkeeventyr-samlingen Des Knaben Wunderhorn.
250-årsjubilanten har gitt oss så mange gleder de siste årene, ikke minst med sine mange CD-innspillinger, at vi mer enn gjerne tilgir at de ikke var helt på hugget ved denne anledningen. Uansett gleder de oss med sitt spill og denne gangen med to solister i virkelig topp-form!
