Bjørvika i dag: hundrevis av mennesker brer seg i vifteform utover den hvite marmoren, de fleste beveger seg langs de gamle kaiene, mange forsvinner opp blant trærne i Palehaven.
Bjørvika for to hundre år siden: et yrende liv også da. Skip og lossing/lasting, masse folk, i Palehaven er det rigget til folkefest med gratis bevertning av mat og drikke spandert på av landets konge.
Mona Ringvej: Christian Fredriks tapte rike, Vigmostad & Bjørke 2016, 263 s.
Bjørvika har alltid stått i sentrum for store begivenheter. I kveld har vi hørt en konsert med noen av verdens fremste utøvere. For to hundre år siden var det et patriotisk og entusiastisk folk som hyllet sin unge konge.
Tankene melder seg uvergelig. For med den nye boka om Christian Fredrik melder tankene seg om at Bjørvika også for noen hundre år siden kunne by på store begivenheter, levende festivitas, pomp og prakt. Et levende bilde av Norge og Oslo for to hundre år siden stiger fram for oss.
I forbindelse med grunnlovsjubileet for to år siden kom det ut en stor mengde bøker om 1814. Men når det gjelder å kaste lys over det som skjedde i den gangen spørs det om ikke denne boka om ‘teaterprinsen’ Christian Fredrik er blant de som rager aller høyest.
For dette er usedvanlig godt skrevet. Forfatteren går grundig til verks og støtter seg blandt annet på mange dagboksnotater fra et stort antall mennesker. Først og fremst slo det meg at det tegnes et bilde av hverdagslivet i Norge i årene 1813-14 som jeg fant helt enestående. Det er livfullt og illustrerende, du kommer svært tett innpå menneskene som levde da. Det skapes et bilde av daværende Christiania som kan forklare en god del av særtrekkene hos oss i dag.
Og viktig: det viser seg at de tankene som ble nedfelt i Grunnloven hadde røtter i et folk som fulgte godt med og var innforstått med de nye ideene, først og fremst fra de franske opplysningsfilosofene.
Dette var dramatiske år for såvel Europa som Norge. Napoleon led sine endelige nederlag og Norge fikk en demokratisk forfatning som fjernet eneveldet og adelskapet som et av de aller første land i verden. Midt oppi det hele opptrådte Christian Fredrik, en fargerik og tydelig skikkelse som hadde stor betydning for utviklingen.
I ettertid er han blitt bedømt for den svake krigsinnsatsen han sto for og er nærmest skuslet bort mellom historiebøkenes permer. Ettertiden ga ham oppnavnet ‘teaterprinsen’ fordi han hadde med seg en skuespiller på sine reiser rundt i landet som framførte patriotiske tablåer.
Christian Fredrik var dansk tronarving. Han ble sendt til Norge av danskekongen for å hindre at landet falt under for Sverige og Sveriges løfter om bedre tider som faktisk hadde en ikke ubetydelig appell til folk. Denne oppgaven løste han på overbevisende vis med sitt åpne lynne og evne til å få kontakt med folk. Han kom gjennom blokaden som engelskmennene hadde iverksatt i en nærmest åpen båt og trådte i land på Hvaler. Herfra ble det reneste triumfferden inn mot hovedstaden.
Han ble usedvanlig glad i landet og folket her. Etterhvert utkrystalliserte tanken seg om at han i kraft av å være arveprins rett og slett kunne gripe makten som Norges konge i et fritt og selvstendig land. Det fant sted noe som nærmest var et kupp.
Han ble overbevist av en krets av ledende menn om at han i så fall måtte sørge for et konstitusjonelt grunnlag for dette. Dermed innkalte han til riksforsamlingen på Eidsvold som ga Norge sin grunnlov og deretter kronet ham til landets konge.
Men som krigerkonge var han ikke tess. Mot den tidligere franske generalen Karl Johan og en langt større og kamperfaren svensk hær viste det seg tidlig at Norge var totalt underlegent. De svenske betingelsene måtte derfor godtas, men Karl Johan som også var en mann med opplysningstidens ideer i seg, godtok uten videre landets nye grunnlov.
Christian Fredrik måtte trekke seg som landets konge og vendte tilbake til Danmark der han noen år senere overtok den danske kronen. Fra denne tiden går det hjstorier om at han skulle være den uekte faren til den senere berømtheten HC Andersen, men det er en annen historie….
Norge i 1814 og den unge Christian Fredriks betydning for de dramatiske begivenhetene er fengslende lesing. Aldri noengang har landet opplevd noe som så sterkt minner om et statskupp som akkurat her.
Dette er berikende og fargerik lesing. En bok for alle som er interessert i norsk historie!
