Tittelen på denne boka fenger umiddelbart. Men jeg må innrømme at når det gjaldt lesingen ble det verre. For av en eller annen grunn falt det tungt å komme gjennom stoffet. Ikke på grunn av innhold og budskap men jeg syntes setningene av og til var lange og omstendelige, for mye fagprat. Nok om det.
Per Espen Stoknes er psykolog og økonom: Han har gjort seg noen tanker om det forunderlige at andelen av folk som er bekymret for vår framtid, klimaet, naturen og jordklodens mulighet til å overleve, er synkende mens klimaforurensningen øker drastisk. Aldri før i jordas historie har vår atmosfære bestått av så mye giftige CO2-gasser som nå.
Per Espen Stoknes: Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Tiden forlag 2017, 320 s.
Men folk bekymrer seg ikke. Snarere er det voksne presumptivt fornuftige mennesker som velger å ta det standpunktet at alle meldinger og rapporter om dette er overdrevet og ikke sanne. Hva bygger de det på? Bare få prosent av de vitenskaplige undersøkelser som forelegger kan berette om noe tilsvarende mens hele 97 % av samtlige rapporter og vitenskapelige undersøkelser i åresvis har sagt det motsatte.
Konklusjonen er: Man vil jo rett og slett ikke se katastrofen i øynene. Og dette kaller rett og slett på en psykolog.
Verst synes han det er når det spretter opp påstander om at klimaforskere har ‘egeninteresse’ av å spå katastrofe.
Vi synes det ikke er noen vei å gå å psykologisere meningsmotstandere men må si at hans betraktninger om et nærmest hellig engasjement blindt for alle motforestillinger kan ha noe for seg. Det virker som om man på død og liv må forsvare det man egentlig vet er galt og som man innerst inne frykter. De vil ikke se det. Her er det snakk om en sperring.
Han er mye opptatt av hvordan selve presentasjonen, innrammingen, klima-informasjon gies. Han mener at det fokuseres i altfor sterk grad på katastrofe og at det vekker skyldfølelse og skam i steder for engasjement. I stedet vektlegger han det han kaller sosialt engasjement, å samles i nabogrupper og liknende om eksempelvis grønne tiltak.
Det er mye av de praktiske og enkle sidene jeg hadde sans for i hans framstilling. Han sier at vi har forsvar, og det koster mye penger. Men det har vi i tilfelle det kan bli krig. Ikke at det blir det. Vi tegner livsforsikring og brannforsikring, ikke for at det skal brenne, men i tilfelle. Vi tar også oss sikkerhetsseler i bilen, ikke for at vi skal kollidere, men i tilfelle…osv osv.
Slik sett er dette en tankevekker.
