Fest med Sjostakovitsj

Det ble rett og slett en fest. Det var mye å fryde seg over med denne symfonien i Vasily Petrenkos hånd. Han fikk orkesteret til å låte strålende, særlig i noen av strykerpartiene i tredjesatsen lød det alldeles himmelsk. Og her må vi gi ros til den ofte utskjelte akustikken i konserthuset, den viste seg rett og slett fra den blide siden denne kvelden.

Symfonien fra midten av 1930-tallet føste definitivt til det store gjennombruddet for Sjostakovitsj. Etter å ha vært utskjelt av makthaverne for å lage ‘borgerlig dekadant’ musikk tar han for alvor revansje med denne symfonien som han selv betegnet som ‘en kunstners svar på rettferdig kritikk’. Klassisk i formen og med utrolig vakre partier ender den opp i en bokstavelig talt triumfmarsj. Men innimellom danderer han med sin groteske nesten vulgære temaer som Sjostakovitsj mer enn noen annen mestret å handtere på en mesterlig måte.

Symfonien inneholder mange partiet for solo-instrumenter. Særlig celestaen har en framtredende rolle.

Det var futt og kraft over framføringen av denne symfonien. Og Oslo-filharmonien viste at det under gode akkustiske forhold er et orkester av fremste rang.

Innledningsvis opplevde vi en leken og spretten Mozart-ouverture før Aiko Suwanai framførte Mendelssohns populære fiolinkonsert. Hun viste et fast og myndig spill og ga ikke tvil om at hun er en fiolinist i aller fremste rekke i verden i dag.

Kveldens program var andre del av det turneprogrammet som Oslo-filharmonien tar med seg til gjestespill Japan om kort tid. Tokyo og de andre byene de skal besøke har noe å se fram til!