Rådhusplassen Oslo 14.8.2013 Beethoven: Symfoni nr 9, Oslo-filharmonien, dir.: Vasily Petrenko, Erika Roos – sopran, Marianne Beate Kielland – mezzo, Per-Håkan Precht – tenor, Johannes Weisser – baryton, Oslo Filharmoniske Kor
Sola var akkurat gått ned da Oslo-filharmoniens nye sjefsdirigent Vasily Petrenko inntok podiet og gjennomførte sin første konsert som ny sjef med Beethovens niende symfoni framført i friluft på Rådhusplassen. Om det ligger noe symbolsk i den fallende sola akkurat da vites ikke, men Beethovens niende med sitt jublende sluttkor Ode til Gledener uansett en majestetisk symfoni. Korte ord både fra byrådsleder og en entusiastisk ny direktør i Oslo-filharmonien, Ingrid Røynesdal, før konserten understreket dette.
Vi velger dette utgangspunktet for en friluftskonsert med et helt symfoniorkester er uansett et sjansespill. Da får man heller satse på de ytre effektene med stor musikk og fullt kor som ingredienser og slikt sett var dette mer enn vellykket, for musikken er uansett stor og koret lot seg høre!
Men vi tror også at når man nå i samarbeid med Oslo Kommune har gjennomført dette arrangementet fem år på rad, er det kanskje på tide å tenke nytt. Det kunne kanskje være en ide å framføre musikk som står mer i stil med forholdene, kanskje noen friske (eller fyllesjuke?) hardingtoner av Geirr Tveitt eller noe av Bizet (?) kunne være mer på sin plass, for det lar seg ikke skjule at et relativt ‘tungt’ og krevende verk som Beethovens niende med sine store former får lide ekstra med pistrete mikrofonforsterkete fioliner under slike forhold.
Først og fremst fordi når man skal mikrofonforsterke et orkester på nær 100, kor og fire solister vil det uvergelig oppstå problemer. Bass og diskant, dvs. pikkolofløyte og kontrabasser, blir mer enn framtredende på bekostning av mellomregisteret, her i første rekke bratsjer og horn. Dessuten kunne tendenser til overstyring av mikrofonene, som i åpningen av tredjesatsen, bli altfor påfallende.
Vi skal gi ekstra ros til koret som lot seg meget tydelig høre i går. Av solistene var det først og fremst Johannes Weissers rungende baryton som løftet oss.
Men tross våre innvendinger på det tekniske skal ikke dette forringe det faktum at dette var Vasily Petrenkos første møte med Oslo-publikummet som sjefsdirigent. Slik sett var det en konsert verdt å sette kryss i taket for. Folk koste seg, de første frammøtte til og med med sterk sol i nakken. Og vi gleder oss til en konsertsesong – innendørs – som tar til med den nye sjefsdirigenten og Leif Ove Andsnes om knappe to uker.
