Oslo Konserthus 14.3.2013 Jon Øivind Ness: Schatten, Benjamin Britten: Klaverkonsert, Igor Stravinsky: Feens kyss, Oslo-filharmonien, Ilan Volkov – dirigent, Steven Osborne – klaver
Steven Osborne spiller Britten’s klaverkonsert som en demon, som en vulkan som slår til med alle kluter med et utømmelig arsenal av energi.
Her går det unna i kraftsprakende partier. Det er ikke bare overskuddsspillet til pianisten som må berømmes men også komponisten Benjamin Britten som i dette verket fra før krigen, skrevet som tyveåring, riktig får det til å sprake og funkle. Det dundrer og smeller som om jordskjelv har inntatt konsertsalen. Bare de siste taktene av konserten inneholder orkestrale utladninger av stål, betong og maskinalder som en Prokofiev. Det er her vi får bekreftet at Britten var sterkt inspirert av Sjostakovitsj og senere ble en nær venn av ham.
Denne ungdommelig konserten ble framført som en vilt sprutende geysir. Det er når vi opplever slikt at vi egentlig forstår at klaveret må regnes blant slagverksinstrumentene.
Konserten er i fire satser og har alt det en ungdommelig tyveåring kan få ut av seg av temperament og uttrykksvilje. Det skjærer i dissonanser og dundrer i cluster-akkorder. Steven Osborne gjorde en legendarisk innspilling av denne konserten med kveldens dirigent Ilan Volkov, en innspilling som vakte stor jubel på de britiske øyer. For oss som opplevde denne konserten med disse to i går i Oslo var det litt av en opplevelse. For riktig å roe oss ned og få øynene opp for også den vare og myke pianisten spilte Osborne som ekstranummer et utdrag fra Ravels vakre Gåsemor forteller.
Stravinskijs enakters ballettverk Feens Kyss – Le baiser de la fée – er fra 1920-tallet, framført her i konsertsal-utgaven. Det er mest kjent for sin bruk av Tsjaikovskijs musikk. Stravinskij låner noen snutter fra Tsjaikovskijs tidlige klaververk og utbroderer disse for egen regning. Verket minner også mye om Tsjaikovskij i sin melodiøse utforming. Her er det lite spor av de diabolske klangene i Vårofferet for å si det slik. Men vi må tilføye at Stravinskij var svært opptatt av Tsjaikovskijs musikk. Han skrev også tillegg til flere av hans store ballettverk, blant annet Tornerose.
Ilan Volkov gikk med sterk innlevelse og nærvær inn i dette verket. Han formidlet også Jon-Øivind Ness’ tidlige gjennombruddsverk Schatten til oss på en overbevisende måte.
Men kveldens desidert store høydepunkt var den vulkansprutende demonen Osborne!
