Oslo Konserthus 29.11.2012 Hector Berlioz: Harold i Italia, Mussorgskij/Ravel: Bilder på en utstilling, Oslo-filharmonien, dir.: Dima Slobodeniouk, Tabea Zimmermann – bratsj
Det var særlig to ting som var verdt å merke seg på denne konserten: Oslo-filharmonien har fortsatt spensten og friskheten sin i behold og en verdens ledende bratsjister fikk vist gjennom et svært følsomt spill hvor uttrykksfull og fyldig en brast kan lyde.
For å ta det siste først: Tabea Zimmermann er en fremragende utøver. Hun behandlet instrumentet sitt på en nærmest kjælen måte. Ydmykt og syngende kom tonene til oss og viste at bratsjen også virkelig kan synge sterkt og klangfullt ut, men også vakkert og følsomt der den befinner seg i registeret mellom fiolin og cello.
Hector Berlioz’ Harold en Italie er i formen en symfoni, men også et stort tonedikt med bratsjen som et ledeinstrument. Verket er insirert av Lord Byron’s dikt Childe Harold’s Pilgrimage. Komponisten hadde tenkt seg at bratsjen skulle representere den romantiske heltens stemme, hans drømmer og visjoner. Vi finner likhetstrekk med hans mer kjente Symphonie fantastique som han skrev rett før. Bare at her er retterstedet og opiumsrusen erstattet med en taverna hvor helten trøtt og sliten befinner seg blant et selskap av riktig skumle og farlige folk.
Det var denne kommenterende rollen solisten fikk så tydelig fram ved denne framføringen. Til tider opplevde vi også partier av noe nær himmelsk skjønnhet.
Det var duket for rollebytte når Mussorgskijs velkjente Bilder på en utstilling ble framført. Under Mariss Jansons tid spilte orkesteret inn dette verket på CD og viste også i går at spensten og humøret med Ravels friske orkestersats fortsatt er i god behold. Ledet av russiske Dima Slobodeniouk ble det en oppvisning i glitrende orkesterspill som ga oss sterke referanser til orkesterets eksellente storhetstid for femten år siden.
