Myraløkka 10.6.2012 Dukas: Fanfare fra La péri, Sibelius: Kareliasuite Intermezzo, Haydn: Trompetkonsert nr. 3, 3. sats *, Bach: Air, Tsjaikovskij: Symfoni nr. 5, 3. sats, Léo Delibes : Pikene fra Cadiz*, Dvorák: Sanger min mor lærte meg,Beethoven: Symfoni nr. 5, 1. sats fra ‘Sjebnesymfonien’, Fauré: Pavane, Piazzolla: Libertango*, Korngold: Captain Blood, ouverture, Grieg: Notturno (ekstranr.), Geirr Tveitt: Storskrytarstev (ekstranr.)
Oslo-filharmonien, Tine Thing Helseth – trompet*, Rolf Gupta – dirigent
Bydel Sagene hostet opp penger og Oslo-filharmonien kunne by inn til forsommerkonsert i vakre omgivelser på Myraløkka med gamle fabrikkbygninger i bakgrunnen og Akerselva klukkende forbi under løvsalene.
Slik skal det gjøres! Ikke tvil om at tiltak som dette er uhyre verdifulle for folk i alle aldre, ikke minst de aller yngste, som treåringen som på plenen foran scenen ble helt hensatt av musikken og begynte å dirigere for seg selv.
Programmet var blandet og riktignok var lyden forsterket og derfor langt fra det vi er vandt med innendørs. Men hva gjør dette når man riktig koser seg, kan slappe av med god musikk og fremragende utøvere og været, vel, det var ikke aller verst (det regnet i hvert fall ikke og sola var gløttvis på besøk).
Lukten av grillpølse og ketchup blandet seg med Sibelius og Beethoven, og de søtere duftskyer fornemmet vi faktisk ikke selv om forholdene og kosen absolutt lå til rette for det.
Det var et funn at Tine Thing Helseth stilte opp og fant en kommenterende rolle sammen med den pludrende sørlending, dagens dirigent Rolf Gupta. Et bravurinstrument som trompet kan på en slik anledning erstatte stemmen, som skjedde på et av numrene, og utfolde seg stort og spektakulært som vi opplevde i rytmisk Piazolla.
Den forsterkete lyden var tydeligvis handtert av folk som var mer fortrolige med drønnende bass på utekonserter, i hvert fall ble kontrabasser og celli dominerende og dels forvrengt og forstyrrende for lydbalansen under særlig Piazolla. Men slikt bør vi ta med oss på en konsert som dette.
Det er ikke annet å si at dette er et flott tiltak som vi håper flere bydeler kan lære av og ta etter. Årstiden inviterer til konserter som dette selv om det vanligvis over 100-talls store orkesteret var tydelig begynnende ferie- og festivalredusert. Festivalsesongen har alt for alvor satt inn og noen musikere befinner seg langt unna, som eksempelvis oppe i Californias fjell.
Men lær av dette, Oslos bydeler. La ikke Sagene bydel framstå som den eneste kulturbydelen! Riktignok har Oslo ingen Waldbühne i betong som berlinerne men vi har massevis av flotte steder med naturlige amfier, som den flotte Hølaløkka oppe på Grorud eller Klosterenga på Grønland som brukes til konserter av litt annen karakter. Eller hva med Kværnerparken rett nedenfor Ekeberg, eller hva med rett og slett Ekeberg? Der har vi vært på frikonsert før.
Riktignok med drønnende bass.
