Oslo Konserthus 8.3.2012 Bibalo: Tjener for to herrer, ouverture, Liszt: Klaverkonsert nr. 2, Elgar: Enigmavariasjoner , Oslo-filharmonien, Xian Zhang – dirigent, Alice Sara Ott – klaver
Vi vet ikke om det var bevisst at på kvinnedagen 8. mars hadde Oslo-filharmonien både kvinnelig dirigent og kvinnelig solist. Men at de to jentene og orkesteret stelte i stand en festforestilling er det lite tvil om.
Både Xian Zhang og Alice Sara Ott er relativt ukjente navn her hjemme. I hvert fall til nå. Førstnevnte er i ferd med å legge verden for sine føtter etter å ha hatt USA og New York som base noen år. Nå er hun den første kvinnen som i historien dirigerer tradisjonelt konservative europeiske orkestere i Europa eller utnevnes som deres sjefsdirigent, som i Dresden og Milano. Født og vokst opp i Kina er hun også et eksempel på at det nye kontinenter i sterkere og sterkere grad gjør seg gjeldende og beriker vår musikkverden.
Alice Sara Ott har japanske aner men er vokst opp i Tyskland. Knapt tyve år er hun et besnærende bekjentskap. Det er selve personligheten hennes som smelter oss totalt. Hennes spinkle skikkelse avslører enkelhet og nesten barnslig forundring over å spille slik mektig musikk. Ingen divanykker å spore der i gården! At hun opptrer barbent på podiet i konserthuset – som “barfotpianist” for å si det slik – kunne være et tilsynelatende spekulativt gimmick men falt naturlig inn i hennes enkle framtoning og væremåte.
Hun er nok et eksempel på at utøvere som vet å opptre naturlig, som den de er, umiddelbart vinner publikum. Vi har fra før erfaring med Leif Ove Andsnes i så måte. Alice Sara Otttilhører samme kategori.
At hun våger seg på Franz Liszt og spiller ham for oss i noe som lyder temmelig ukomplisert og enkelt, like naturlig som at hun i ekstranummeret framfører en Til Elise som jeg er overbevist om at ingen av de tilstedeværende har hørt tilsvarende versjon av, ligger naturlig i dette. Liszt er jo ikke det helt enkleste å gå løs på, slik det tilsynelatende hørtes ut som i går. Det er flyten og enkelheten i det hun gjør som gjør utslaget.
Xian Zhang fikk det for alvor til å svinge i en sterk rytmisk og majestetisk Enigmavariasjoner av Elgar. Utrolig hvilken energi og kontroll som bor inne i denne lille skikkelsen! En ting er sikkert: under hennes taktstokk kan vi glede oss til mange store opplevelser i årene som kommer.
Tæl og trøkk på kvinnedagen! Det hører jo også med på å notere at tre av de fire fremste postene i orkesteret var besatt av kvinner.
